Sven Ivar Dysthe markerte seg som en av landets fremste møbelformgivere. Gjennombruddet kom med møbelserien 1001. Flere av Dysthes modeller er fortsatt i produksjon.
Sven Ivar Dysthe (1931-2020) gikk i lære hos møbelsnekker Edvard Eriksen i Trondheim i perioden fra 1947 til 1950. Svennestykket var en herrekommode i mahogni som han utførte hos snekkermester Reidar Hansen på Skui i 1951.
Arne Remlov, interiørarkitekt og redaktør av tidsskriftet Bonytt, overtalte Sven Ivar Dysthe om å søke opptak på Royal College of Art i London. I 1952 begynte Dysthe på skolens nyopprettede linje for industridesign. Der hadde daglig leder, møbelformgiveren David Pye, en viktig rolle for hans videre utvikling. Dysthe ble snart lagt merke til som et usedvanlig begavet emne. Det resulterte i at han fikk i oppdrag å lage et skrin til skolens gave til dronning Elisabeth 2 kroning (1953).
Etter eksamen i 1954 fikk Sven Ivar Dysthe plass på tegnekontoret til de danske arkitektene og møbeldesignerne Peter Hvidt og Orla Mølgaard Nielsen i København. I Danmark fikk han nærgående kjennskap og forståelse for dansk møbelkunst, og lot seg inspirere. Året etterpå flyttet han til Oslo og arbeidet en kort tid for møbelhandler Einar Mortensen. For Mortensen innredet Dysthe utstillingsinteriøret ”Form og hjem” på Foreningen Brukskunst høstutstilling i Kunstnernes Hus.
I perioden 1956-57 var han ansatt møbeltegner hos møbelprodusenten Hiorth og Østlyngen. På oppdrag fra bedriften deltok han igjen på høstutstillingen, og denne gang med interiørarkitekt Trinelise Dysthe (f. Hauan 1933). Utstillingen vakte stor interesse både hos presse og publikum. Anmerkningsverd var hans utstilte spisestuestol i svartlakkert stålrør med treholker og svunget, hornformet ryggstykke i tre og et lett, nærmest svevende sete. Stolen som dessverre stoppet ved prototypestadiet forebuet hans industritilpassede modeller.
Etter et kort mellomspill hos arkitekt Reidar Lund (1957-58) etablerte Sven Ivar Dysthe i 1958 tegnekontor sammen med Trinelise Dysthe. Det samme året deltok han i Askim Gummivarefabrikks møbelkonkurranse og vant to førstepremier for en sovesofa og en armlenestol. Konkurransen førte snart til samarbeidet mellom Dysthe og produsenten Dokka Møbler. For bedriften tegnet Dysthe armlenestolen 1001 AF som ble utstilt på møbelmessen i Köln og Triennalen i Milano i 1960. Stolen som er å regne som et av hovedverkene i norsk 1900-talls designhistorie fikk utmerkelsen American Institute of Decorations International Citation Award i 1961.
1001 AF kjennetegnes fremst av det distinkte formspråket som er tuftet på stolens logiske og geometriske konstruksjon. Vertikaler og horisonttaler danner de bærende elementene og setets svungne kurvatur det bårne. De kommende årene videreutviklet han tematikken i møbelseriene 3001, 4001 og 5001. Møblene i disse serier var beregnet som kontor- og konferansemøbler med mer stopping enn den opprinnelige 1001.
I 1963 utlyste De Forenede Ullvarefabrikker (D.F.U.) en møbelkonkurranse om stoppede møbler beregnet til for å trekkes med tekstiler i ull. Dysthe vant konkurransen med den lave lenestolen Laminat i laminert tre med løse puter. Møre Lenestolfabrikk (nå Fora Form) produserte stolen, og Dysthe utviklet det til et mindre møbelprogram som omfattet en høyrygget lenestol, bord, sofa og krakk. På den internasjonale Biennale i Ljubljana i 1964 fikk han gullmedalje for Laminat, og året etterpå ble den tildelt Merket for god design.
På Scandinavian Furniture Fair i København lanserte Møre Lenestolfabrikk i 1967 Dysthes stabelstol Laminette. Mottakelsen var blandet, men den danske møbelarkitekten Hans J. Wegner var begeistret. I 1968 ble stolen tildelt Merket for god design og salget akselererte. I løpet av produksjonstiden solgte Laminette i mer enn 800 000 eksemplarer.
Den halvsfæriske stolen Planet ble utformet i 1963. Et særtrekk er at den kan plasseres opp ned oppå en annen Planet for så å danne en kule. Da Fora Form relanserte stolen i 2002 fikk den på kort tid kultstatus. I 1967 fikk Dysthe og Møre Lenestolfabrikk på oppdrag fra Sonja Henie og Niels Onstads stiftelse om å tegne nye stoler for Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden. Det resulterte i den sylinderformede lenestolen Prisma og den glassfiberarmerte spisestolen Popcorn.
Samarbeidet med Møre Lenestolfabrikk fortsatte, og man utviklet stadig nye typer laminerte stoler. Lamiline, Lamisteel og Lamilux var noen i rekken av Dysthes modeller som spisset seg mot det voksende kontraktmøbelmarkedet. I 1986 kom stolen Parabel i Paraseat-serien som fikk Innovasjonsprisen i 1988. Et brukervennlig argument var at stolen kan henges på kanten av bordplaten ved gulvvask.
Et brudd med stilretningen Scandinavian Design er den lekne eksperimentserien Flex-it fra 1985. Den var konstruert over løse, geometriske skumgummimoduler som montertes sammen med hjelp av Dysthes egenutviklede koblingsbeslag. Brukeren valgte ut fra modulenes former hvordan man ønsket å sette sammen sitt eget møbel. Et annet annerledes møbel var Dysthes lenestol Waterchair (1988). Som navnet tilsier var vann en del av stoppematerialet.
Sitteserien Gardist (1997/98) tegnet Sven Ivar Dysthe til avgangshallen i den nyoppførte hovedflyplassen Oslo Lufthavn Gardermoen. Tematisk har Gardist flere berøringspunkter med 1001-serien. Deriblant de rektangulære, betongelementene som danner fundamentet til de lett, svevende setene som nærmest er på vei å ta av.
I tillegg til møbeldesign har Sven Ivar Dysthe arbeidet med en rekke andre industridesignprosjekter. For Bergans tegnet han skibindinger, kompressorkarosseri for Samuelsens Mekaniske Verksted og for Norlett en gressklipper. Northern har i senere år relansert vegglampen Butterfly som opprinnelig ble produsert av Arnold Wiigs Fabrikker.
Som anerkjennelse for sin innsats som industridesigner mottok Sven Ivar Dysthe i 1989 Jacob-prisen og i 2010 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Utdannelse:
1950 – Håndverksbrev som møbelsnekker
1954 – Master Degree, Institutt for Industridesign ved Royal College of Art, London
Utmerkelser i utvalg:
1958 – 1. premie, Askim Gummivarefabrikks møbelkonkurranse
1961 – American Institute of Decorations International Award Litation
1963 – 1. premie, De Forenede Ullvarefabrikker møbelkonkurranse
1964 – Gullmedalje, Internasjonale Biennale, Ljubljana
1965 – Merket for god design
1972 – 1. premie, Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens møbelkonkurranse
1989 – Jacob-prisen
©Mats Linder / matslinder.no