I år har jeg nesten ikke kjøpt julegaver. I stedet har jeg lyst til å vise noen bruktbutikkfunn som jeg snublet over i 2024. Det viste seg å bli nok så lite. Det skyldes i all hovedsak at jeg har mer enn nok fra før. Likevel håper jeg at det å kjøpe brukt skal bli mer inn. Særlig i disse dager når bankterminalene går varme og kredittkortgjelden øker.
Da jeg begynte å interessere meg for design og antikviteter i slutten av 1990-årene var art nouveau skikkelig inn. Husker flere rimelige kjøp av produkter fra Württembergische Metallwarenfabrik (WMF) på Fretex i Trondheim rundt 1998-1999. Ingen der visste hvem produsenten var. Heldigvis nileste jeg svenske Antik och Auktion, som var min første «antikkskole», og lærte meg alle de rare stemplene.
Etter andre verdenskrig var det flere produsenter som laget varer som minnet om det som var på markedet i mellomkrigsårene. Det kjennetegner også denne sigarettboksen fra SAVO, som var en videreføring av firmaet Josef Kussius. Dessverre er det lite informasjon om hvem som formga tinnproduktene for SAVO. Men kanskje vi skal tørre å sette en knapp på Guttorm Gagnes?
Jeg elsker å kjøpe ting jeg ikke vet hva er. Det trigger meg til å finne ut av hva det er. Innimellom blir det et mysterium. Dette fatet er derimot signert på baksiden. Etter å prøvd ulike navnekombinasjoner på nettet lyktes jeg etter en stund konkludere med at fatet er laget av Arvid Norendal. 40 kroner er billig med tanke på at dette er unikt kunsthåndverk.
Innimellom føles det som jeg er den eneste som digger norsk tinn. At det fortsatt er mulig å kjøpe disse lysestakene i original emballasje for 70 kroner er uforståelig. Bare fordi at 95 prosent av norsk tinn fra etterkrigstiden er av dårlig kvalitet betyr det ikke at de gode tingene skal selges for slikk og ingenting. For en tid siden skrev jeg bok om John Gulbrandsrød, designer bak mange flotte tinnartikler.
Om du jakter på dansk keramikk så finnes det mye i Norge. Kähler, Kongelig Dansk, Bing & Grøndahl og Michael Andersen & Sønn er noen av produsentene man jevnlig ramler over. Denne fine skulpturen av Ernst Weber ble funnet i Drammen, nærmere bestemt på Varehuset Strømsø. Nå er den ikke så fryktelig dyr ellers, men synes at 300 kroner er den verdt alle dager i uka.
En av mine glassfavoritter fra omkring 1970 er Severin Brørbys serie Ra for Hadeland Glassverk. De sterke fargene kombinert med den enkle dekoren blir til et blikkfang på bordet. Om du vil vite mer om Hadeland og Brørby kan jeg rekommandere boken om Hadeland Glassverk som jeg ga ut tidligere i år. Den får du kjøpt HER
Et av de siste kjøpene nå før jul er denne dukken fra omkring 1860. Dette er faktisk første gang jeg kjøper en dukke. Det skyldes min fascinasjon over dukkens ekstremt lange og uprorposjonale armer. Sett med mine øyne er den like mye et kunstobjekt som en antikvitet. Å betale 300 kroner for en slik flott gjenstand er jo bare fantastisk.
Jeg liker best tinn som fått patina, og som er en smule sølvgrå. Denne vasen (likørkaraffelen) fra Havstad er et godt eksempel på hvordan jeg vil ha det. Den er også designet i mellomkrigsårene, en periode da vi finner noe av de beste tinnproduktene. Her har ellers svenskene og danskene markert seg med CG Hallberg, Svenskt Tenn og Just Andersen.
I løpet av et år vokser mitt forskningsbibliotek med flere meter. Det gjør det vanskelig å huske på hvor jeg kjøpt de ulike bøkene. Denne boken av Herbert Read er min kveldslitteratur for øyeblikket. Det blir rundt 4-5 sider før Ole Lukkøye sier at nå er det på tide å slukke lyset. Om du ikke vet hva du skal kjøpe til de du er glad i så vil jeg anbefale bøker. På Fretex, Gjenbruken og andre bruktbutikker finnes mye god litteratur til en rimelig penge.
©Mats Linder / matslinder.no