Lenge var furumøbler nærmest et skjellsord i mange designmiljøer. Perioden da disse møblene var på det mest populære er i senere tid blitt kalt furuhelvete. Det skyldes i stor grad all undermåls design som ble dumpet på markedet. I dag har vi fått et mer nyansert blikk på saken. Nå skal vi heller se tilbake på høydepunktene.
Når vi snakker om furumøbler tenker vi først på hyttemøbler og kjellerstuer med vegger, tak og gulv i umalt gulnet furu. Enkelte av disse interiørene minnet mest om badstuer, som igjen var i furu.
Det få egentlig reflekterer over i dag er at da hytter ble vanlig blant arbeidere ble disse utstyrt med møbler som var til overs fra hus og leiligheter. Den gang var det ikke så nøye med hva man hadde på hytta. Med årene vokste markedet for hyttemøbler. Tidlig i 1960-årene begynte USA og andre eksportmarkeder gå lei av skandinaviske møbler i teak og palisander. I stedet ønsket amerikanerne lyse og rustikke møbler til sine hytter, gjerne i American pine, eller vanlig furu som vi har her i Norge.
Furumøbler har blitt laget på norske fabrikker gjennom hele 1900-tallet. Vi ser det også innenfor husflidsproduksjonen. Budalstolen er et godt eksempel. Men om vi skal se begynnelsen på en trend må vi nok blikke bakover til slutten av 1950-årene. Da designet Harry Moen ved Bruksbo Tegnekontor en furustol for Fagerli Snekkerverksted som kom til å få betydning.
Senere tegnet Harry Moen og Torbjørn Afdal furumøbler for Steinstads Snekkerverksted. En spisestue med bord, stoler, benk og hjørneskap ble avbildet i tidsskriftet Alt for damene i 1960. Furumøbelserien fikk navnet Biri. Senere bidro Gunleik Svartdal og Rolf Hesland til kolleksjon. Enkelte av Biri-møblene ble markedsført som Biristrand. Biri-møbler ble senere produsert ved Ivar Nords Møbelfabrikk på Hundorp.
Ivar Nords Møbelfabrikk produserte også Torbjørn Afdals byggereolsystem Flexbo. Produksjonen ble senere overdratt til M. Grundvågs Møbelfabrikk. En annen furusuksess var Afdals byggreolsystem for Ivar Nords Møbelfabrikk. Han tegnet også Slemdal for Svein Bjørneng. Et høydepunkt ellers er Gunleik Svartdals armstol Geilo i furu og hud som ble brukt til innredningen av Gaustablikk Høyfjellshotell (1970).
Omtrent samtidig med Biri-møblene kom Rastad & Relling Tegnekontor på banen. Tegnekontorets leder Adolf Relling formga en enkel furustol med sete og rygg i lerret. Den fikk navnet 30 og dannet grunnlaget til det som fikk navnet Futurum.
Sammen med Rolf Gabrielsen og Torbjørn Bekken utviklet Relling mer enn 50 modeller og varianter av furumøbelserien. De første ble produsert ved Rastad & Rellings eget verksted. Fordi firmaet straks ikke hadde kapasitet overtok Sørliemøbler og Mysen Møbelindustri videre produksjon.
I Bergen begynte Elsa og Nordahl Solheim gjøre seg gjeldende. Omkring 1960 interesserte de seg for eldre norske bondemøbler. Det resulterte i samarbeid med det lokale husflidsmiljøet. I 1965 ble deres stol Furu 3 premiert under Den Norske Husflidsforenings møbelkonkurranse.
Samme år fikk de sitt gjennombrudd under Møbelmessen i Stavanger. Der arrangerte Møbelprodusentenes Landsforening sammen med utstillingsarkitekten Arne Halvorsen en egen seksjon med nye furumøbler. Utstillere utover Solheim-ekteparet var Bruksbo Tegnekontor, Aage Schou og Rastad & Relling Tegnekontor. Interessen fra media var stor. Et solid bidrag var Elsa og Nordahl Solheims Mølle for Aase Mølle & Trevarefabrikk.
På furuavdelingen under møbelmessen må Aage Schou regnes for å ha vært en nestor. Han hadde lang fartstid som kunstnerisk leder ved Den Norske Husflidsforening. Der utformet Schou mange modeller tuftet på møbler i bondetradisjon.
Edvin Helseth er ytterligere en representant for godt formede furumodeller. Han hadde suksess med sine Trybo-møbler for Stange Bruk, opprinnelig tegnet til Trysilhytta. De var konstruert etter det lokale sagbrukets standardstørrelse på tømmer. På så måte lyktes man å effektivisere produksjonen. En annen av Helseths klassikere er BBB-hylla, som fortsatt er å finne på markedet.
Sven Ivar Dysthe står bak byggemøbelserien Trysling som ble produsert av Trybo-Tryslinghus fra ca. 1970. Møblene er i massiv furu, monumentale i uttrykket, men samtidig typiske for Dysthes modultenking. Serien ble tildelt førstepremie ved Bransjerådets møbelkonkurranse 1972.
Solveig Lønne Christiansen var i perioden 1970–1975 sentral i Romsås-prosjektet. Hun fikk i oppdrag å kartlegge alle leilighetsplaner. Ellers skulle bygningene inneholde flere funksjoner utover leiligheter, som butikker, ungdomsklubber og barnehager. Christensen utviklet Bombibitt, beregnet for barnerom og barnehager. Møbelserien i furu var rettvinklet konstruert og tilpasset barns lek og kreativitet. Produsent var Yrkesvalgshemmedes Industri (YVI) i Trondheim.
I 1982 lanserte firmaet Biri Møbler Gunleik Svartdals Birileik. Skrivebordet i serien som ble laget i heltre furu er en av de mest originale i norsk møbelproduksjon fra perioden. Spesiell er bueformen mellom de vertikale og horisontale flatene. I løpet av kort tid omsatte Birileik for en million kroner og fikk prisen Årets Møbel -82.
Senere i 1970- og 1980-årene ble markedet oversvømt av undermåls furumøbler. Hytter og kjellerstuer med umalt furupanel ble enerådende. I ettertid har perioden fått det lite smigrende kallenavnet Furuhelvete.
©Mats Linder / matslinder.no