Kjært barn har mange navn. Noen kaller stolen Pony, mens andre omtaler den som Ponny. Antallet produsenter som laget stolen er foreløpig fem. Designerens navn var Tormod Alnæs. I tillegg til å være formgiver var han også en populær lærer på Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Møblene fra mellomkrigsårene var gjerne tunge og uhåndterlige. De unge designerne som utdannet seg i 1940-årene gikk lei av det lite funksjonelle og ønsket forandring. Tormod Alnæs hørte til en i norsk sammenheng progressiv garde. Som ung begynte han jobbe for Hiorth og Østlyngen. Der var Alf Sture kunstnerisk leder for tegnekontoret. Mesteparten av firmaets møbler var i det man kan kalle i post-funksjonalistisk stil, helt til slutten av 1950-årene. Men det fantes unntak.
Omkring 1953 designet Tormod Alnæs en stålrørstol med rygg og sete i lerretsstoff. Fiffigt med stolen var at trekket bare var å tre på stålrørene. Navnet var Pony til å begynne med (tror jeg). Historikken rundt stolen er dessverre en smule rotete. I 1954 ble den utstilt under Triennalen i Milano der den fikk Diplome d´honneur. Av en eller annen grunn så ble den kun produsert kort tid hos Hiorth og Østlyngen. I stedet ble den med på lasset til Alf Stures nystartede møbelforretning Chr. Knag der den ble satt i produksjon en gang rundt 1955. Men hvordan denne varianten ser ut vet jeg dessverre ikke.
Det synes som at Sture ikke lyktes å få sving på salget. Omkring 1957 ble rettighetene overført til Per Tannums firma Norway Designs. De hadde ikke egen møbelproduskjon, så stolen må ha blitt laget hos en ekstern produsent. Dog ukjent av hvem. Her kan det se ut som at Pony-stolen ble utstyrt med nytt håndtrykt møbeltrekk, laget for Tannums firma Norway Textile Designs.
Hvem som designet disse mønstrene vites dessverre ikke. Men en kvalifisert gjetting er Liv Hassel. Hun tegnet en del mønster for Norway Textile Designs før hun ble ansatt som kunstnerisk leder ved PLUS i 1958. Interessant å notere ellers er at metalldelene på denne tidlige produksjonen er lakkert.
Da Asker Stålmøbelfabrikk overtok produksjonen kan vi se noen forandringer. Først så virker det som at stolen ikke lenger kom med lakkerte stålrør. I tillegg ble den utstyrt med nylon fiberpels. Disse var å få i fargene korngul, mosegrønn, carminrød og kongeblå. Produsenten markedsførte den som en «teen ager stol» som var ypperlig for bruk på hytta eller ved sjøen. I 1967 fikk Alnæs og produsenten ID-prisen for stolen. Interessant å notere er at Asker Stålmøbelfabrikk i en periode kalte stolen Ponny. Jeg mistenker det var et «uhell». I Norge er navnet ponni og i England pony om ponni-hester. Jeg vil huske at Tormod Alnæs snakket med Svein Gusrud om navneklusset ved en anledning da begge jobbet på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Men for å gjøre det ytterligere forvirrende så synes det som at man brukte ponni og ponny, litt om hverandre i 1950-årene. Det skal ikke være enkelt…
Det kan se ut som at Pony var mest populær hos ungdommen. Stolen kom etter hvert i lerretstrekk i fargene Polar Black, Fjord Blue og Mountain Red. Monteringen av stol og trekk var enkel. Slik beskrev produsenten hvordan det skulle gjøres. «Rørene settes lettvint sammen. Sett stolen på ende som her, dra trekket over og fest det med en snor i tverr-røret foran.» Voilà…
Omkring 1971 lanserte Asker Stålmøbelfabrikk et Pony-bord. Fra tidligere produserte de også en hvilestol og skammel. Det ser dog ut som om at disse Pony-møblene ikke helt slo an. I dag er det svært lite å finne av disse tre variantene på andrehåndsmarkedet.
En gang rundt år 2000 relanserte FurnArt Tormod Alnæs sin klassiker. Møbelprodusenten hadde som mål å relansere flere norske møbelklassikere. Initiativtakere var Svein Asbjørnsen og Svein Gusrud, mens Kaspar Bjørkavåg var daglig leder noen år. I tilfelle med Pony-stolen så forandret de på setet, da det ble polstret for bedre sittekomfort. I tillegg relanserte de bordet. Dessverre var det ikke like mye sving i salget som i møblene. Etter noen år opphørte virksomheten.
Det er spennende å se om det er andre produsenter som nå ønsker å ta tak i en relansering. Muligens tiden er inne for det?
©Mats Linder / matslinder.no