TRENDSPANINGHVA SIER KRYSTALLKULEN?

Det er som dere vet meget populært å komme med trendspaninger. Så lenge jeg kan huske så har forståsegpåere prøvd på å si hva som kommer til å bli trendy. Nå skal ikke jeg være dårligere enn de.

Jeg må dog innrømme at jeg kanskje er landets dårligste på trendspaning. Når jeg blir intervjuet i radio eller spurt av magasiner så spør de gjerne om dagens trender. Hver bidige gang må jeg svare at det vet jeg ikke noe om. Derfor skal jeg nå prøve å si noe om hva som kan bli trendy i nær fremtid. Samtidig må dere unnskylde meg. Dette blir som å hoppe etter Wirkola…

Kjell Munchs vegglampe Dovre for Høvik Lys. (Foto: Blomqvist)

Jeg tror at Kjell Munchs lamper i Dovre-serien vil bli høstens retro-bombe. Først og fremst fordi form og utførelse er i en stil som mange nå ønsker å innrede boligene sine med. Lampens elokserte skjermer setter en kul piff på interiøret. Vedder på at også andre Høvik-lamper fra perioden kommer oppnå høyere priser på bruktmarkedet.

Severin Brørbys kunstglass for Hadeland er populære blant samlere og de som liker interiør. (Foto: Blomqvist)

Om ikke lenge blir det antagelig en del bevegelser i Hadeland-markedet. Det skyldes flere faktorer. Utslagsgivende er at det nå er en del kunstglass i omløp i det lavere og mellomste sjiktet. De kapitalsterke samlerne har samtidig bidratt til høye priser på de mest sjeldne objektene fra 1950- og 1960-årene. Min intuisjon sier at flere nå kommer få opp øynene for Hadelands kunstglass som innredningsgjenstander, heller enn tradisjonelle samlerobjekter. Disse interiørbevisste personene kommer derfor bidra til høyere priser på det litt vanligere kunstglasset.

Samtidig skulle jeg kjøpt Hadeland kunstglass fra 1980- og 1990-årene som er veldig prisvennlig. Blir også spennende å se om min bok om Hadeland Glassverk som kommer i vår får innvirkninger på prisutviklingen.

Esther Helén Slagsvold. Brosje. Yre dyr serien. David-Andersen. Ca. 1995. (Foto: Mats Linder)

Når jeg snakker med ungdommer født rundt år 2000 så sier de at de leter etter ting laget i 1990-årene og tidlig på 2000-tallet. I den anledning tror jeg at de vil ha Esther Helén Slagsvolds brosjer i Yre dyr serien fra David-Andersen. Det skyldes at de har et grafisk uttrykk som tiltaler. Pluss at de fortsatt er relativt lett tilgjengelige på andrehåndsmarkedet, og til en grei pris.

Palmeblad ble laget på Sandvika Veveri i 1980-årene. (Foto: Mats Linder)

Nå må vi ha kommet til et punkt der vi gått lei av minimalistiske innredninger. Vegger malt i hvitt, caffe latte eller dørgende kjedelig grå. La oss se til Sverige der samlerne slåss om å få kjøpt kule, fargesprakende tekstiler på loppiser og i bruktbutikker. Bøker om svenske tekstiler som kommet de siste årene gir gode opplysninger om hvem som designet hva, for hvem og når. Kanskje den trenden også kan påvirke oss her i Norge?

Vase fra Kråkerøy Keramikk, laget i 1960-årene. (Foto: Mats Linder)

I Norge har det funnes mange keramiske fabrikker. Kvaliteten er minst sagt meget ujevn. Det avspeiler seg også i prisene. Jeg mistenker derfor at flere kommer se etter bra objekter fra produsenter som ikke satt de store sporene etter seg. Om man ønsker innrede med heftige ting så finner man mye artig fra Kråkerøy Keramikk, Larholm, Schneider & Knutzen, Scheel & Hvalstad og Graveren, bare for å nevne en håndfull.

Tøft ørepynt fra Studio Else & Paul. 1980-årene. (Foto: Mats Linder)

Alt flere unge kvinner går rundt i 80-tallsfrisyrer. Da må de selvfølgelig ha smykker som matcher. Jeg har tidligere trendtipset om Else & Paul sine slyngestøpte smykker i sølv fra 1960- og 1970-årene. Nå vil jeg heller slå et slag for dere fargesprakende smykker fra 1980-årene. Det finnes en del av de på markedet til nok så lave priser. Spørsmålet er hvor lang tid det tar før priskurven peker oppover?

Else Poulsson tegnet mønsteret for Den Norsk Husflidsforening ca. 1936. (Foto: Blomqvist)

På Blomqvist har det det siste året blitt solgt tekstiler fra Den Norske Husflidsforening til meget gode priser. Jeg tror det skyldes at vi ser en økt interesse for husflidsprodukter internasjonalt. Dette er ting som fortsatt kan kjøpes for en slikk og ingenting. Om man har litt kunnskap om husfliden og hva de laget så er det mange muligheter til å gjøre veldig mange gode kjøp. Husflidens designere fortjener å få større anerkjennelse.

Stressless Original er blitt mer ettertraktet de siste årene. (Foto: Blomqvist)

Ønsker du å sitte komfortabelt og kjenne retro-følelsen på kroppen så er Ekornes´ Stressless Original fra tidlig 1970-årene et must. Prisen har allerede begynt å stige. Jeg tror likevel at det kun er starten på en prisboom for de tidlige Stressless-modellene. Om man er årvåken finner man straks andre møbler fra perioden som de færreste rukket å få opp øynene for.

Alf og Kari Rongved. Veggrelieff. 1970-årene. (Foto: Blomqvist)

Tendensen internasjonalt er at flere har begynt å interessere seg for keramikk laget i små verksteder, så kalt studiokeramikk. Kunstsamlere med god økonomi ønsker å piffe opp samlingen og interiøret med godt utført kunsthåndverk. Det fører til at prisene etter hvert tar av. Mitt tips er at man nå bør samle på keramikk fra 1970-årene. En periode da mange løsrev seg fra brukskunsten og begynte lage keramikk uten funksjon. Ser også en kraftig prisoppgang på keramikk laget av nylig utdannede keramikere, deriblant Andrea Scholze og Eyvind Solli Andreassen.

John Gulbrandsrøds lysestake i tinn har gode formkvaliteter. (Foto: Mats Linder)

I snart ti år har jeg sagt at norsk tinn kommer få en renessanse. Hvert år må jeg innse at jeg har spådd feil. Likevel står jeg fortsatt inne for at det kommer til å skje. Jeg vet at det finnes mye ræl. Derfor bør man gå etter produsenter som Josef Kussius og Mons Omvik, eller designere som John Gulbrandsrød og Arne Jon Jutrem.

Pepperkvernen Brio ble designet av Norways Says for danske Muuto ca. 2007. (Foto: Nasjonalmuseet/Bjørgli, Annar)

Det er nå mer enn 20 år siden guttaboys i Norway Says tok designverden med storm. Det høres kanskje ikke ut som at det var så lenge siden? Men det er faktisk slik at mange av deres produkter nå ikke lenger er i produksjon. Utfordringen er å finne tingene, om det så er i bruktbutikker eller på Finn.no

Tormod Alnæs sin blomstervannkanne for Panco er en norsk designklassiker. (Foto: Mats Linder)

For ti år siden skrev jeg en artikkel i Samler & Antikkbørsen om Tormod Alnæs sin blomstervannkanne for Panco. Da kostet den vanligvis 10-30 kroner i bruktbutikkene. Kort tid etter artikkelen ble publisert begynte prisene å gå opp. I dag er prisen for en Panco-kanne rundt 500 kroner. Jeg tror likevel ikke at pristaket er nådd enda, men heller at flere vil ha ytterligere kanner, da de finnes i forskjellige utførelser og farger.

På Blomqvist sin Unika-auksjon var det mulig å kjøpe produkter som er laget i kun et eks. (Foto: Blomqvist)

Norge er fortsatt et u-land hvis vi sammenligner oss med mange andre land når det kommer til å samle på moderne design og kunsthåndverk. Hvis man bruker tid på å kartlegge hva som lages i både fortid og nåtid kan man få et bilde over hva som er verdt å satse på. Blomqvist har sammen med Designers Saturday arrangert flere auksjoner over unika-produkter laget av kontemporære norske formgivere. Der har man som samler muligheten til å få tak i one-off produkter til spennende priser.


©Mats Linder / matslinder.no



BESTILL BØKER / ORDER BOOKS