CAMILLA LUIHNSAMTIDIGE SMYKKER

Camilla Luihn. Cymatic Frequencies I-III. Gjenbrukt kobber, emalje og karbontegning. 2017. (Foto: Camilla Luihn.

Camilla Luihn er en norsk smykkekunstner. Hun arbeider på tvers av ulike disipliner og mye av styrken ligger i det grafiske formspråket. Emalje er hennes foretrukne materiale. Serien med smykker som illustrerer barneøyne er et grusomt tidsbilde fra krigen i Syria.

Camilla Luihn. (Foto: Camilla Luihn)

Camilla Luihn (f. 1968) har en variert utdannelse, først som lærling hos smykkekunstner Åse Sekkelsten (1987–1988). Etterpå fulgte studier ved metall-linjen på Kunsthøgskolen i Oslo, med avbrudd for ett år ved College of Athens i Hellas.

Camilla Luihn. Free the Nipple. Emalje, kobber, stål og sølv. 2018. (Foto: Camilla Luihn)

Luihn er blitt en tydelig stemme blant smykkekunstnere i sin generasjon. Til utstillingen The Cloud, the Wave and the Koi Remix på RAM galleri laget hun en gruppe arbeider, sterkt inspirert av japansk tatovering- og tresnitt-tradisjon. Lakkerte gjennombrutte flater i metall resulterte i smykker med en estetisk og dramatisk vri. Et av hovedverkene fra utstillingen er anhenget The Phoenix – en vinge i lakkert kobber og sølv som vi kan anta tar utgangspunkt i historien om den hellige fuglen Føniks fra den greske mytologien.

Camilla Luihn. The Aleppo Piece. 2016. Serie på 100 brosjer med syriske flyktingbarns barneøyne. Emalje og kobber. (Foto: Camilla Luihn)

Den samfunnsengasjerte siden kommer frem i The Aleppo Piece – en serie på 100 brosjer i emalje på kobber. Motivene er bilder av øyne fra barn i Aleppo, rammet av den meningsløse krigen i Syria.

Camilla Luihn. Det som blir igjen. Vist på Kunstnerforbundet i 2022. (Foto: Camilla Luihn)

Camilla Luihn har de siste årene jobbet på tvers av begrepet smykkekunst versus billedkunst. Til separatutstillingen Det som blir igjen på Kunstnerforbundet i 2022 hentet hun inspirasjon fra greske og romerske gulvmosaikker. Utstillingens hovedverk besto av en installasjon på 114 brosjer, hovedsak i metall og emalje. Smykkene er en blanding av hverdagslige ting som bananskrell, skjell, appelsin, briller og annet. De illustrerer Luihns interesse for de helt ordinære ting vi omgir oss med. I tillegg til smykkeinstallasjonen viste hun en rekke emaljebilder.

Camilla Luihn. Displacement I-II. Stål, enamel, emalje og karbontegning. 2017. (Foto: Camilla Luihn)

I 2014 initierte Luihn ARKIVET, en gruppe med smykkekunstnere, som jevnlig stiller ut i inn- og utland. Hun driver det digitale initiativet NOMEKURE (Norsk metall- og smykkekunstnerregister) og har siden 2019 drevet eget galleri for kontemporær smykkekunst, Portabel, i Kirkeristen i Oslo. Luihn har siden 2019 undervist på Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har spesialisert seg i emalje og er en forkjemper for å gjenskape interessen for dette fagfeltet i Norge.

Camilla Luihn. Places Iʼve been, things Iʼve seen. Oksidert sink, oksidert sølv, funnede rammer og glass. 2019. (Foto: Thomas Tveter/Kunstnerforbundet)

Camilla Luihn har siden ferdig utdannelse sittet i en rekke styrer, juryer og utvalg. I tillegg engasjerer hun seg i arbeid som gagner fagområdet og kunstfeltet. Luihn har deltatt på Norske Kunsthåndverkeres juryerte årsutstilling en rekke ganger. I 2022 mottok hun Kunsthåndverkprisen for verket Det som blir igjen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH).

Camilla Luihn. Recent Events, blue. Emalje, gjenbrukt kobber og håndhevd linbånd. 2020. (Foto: Camilla Luihn)

Luihn er representert i flere museumssamlinger, som Nasjonalmuseet, Kode og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum samt Oslo Kommunes Kunstsamling. I 2019 ble hun tildelt oppgaven med å utføre ordførerkjedet for nye Moss kommune.


©Mats Linder / matslinder.no



BESTILL BØKER / ORDER BOOKS