Kjenner du igjen følelsen av når du funnet noe skikkelig spennende på loppis, men så vet du ikke helt hva det er. Og ikke minst hva det er verdt. Magefølelsen sier at du kanskje gjort et skikkelig varp. Spørsmålet er hvordan skal du finne ut av det…
I mange år har jeg tenkt å skrive dette innlegget. Men så er det alltid noe som stopper meg. Muligens det er at jeg er redd for å bli sett på som en gammel gretten gubbe. Anledningen til at jeg skriver det nå er fordi jeg ikke er irritert eller sur, bare en smule oppgitt.
I løpet av de årene som jeg hatt nettsiden så er det oftest kun én ting folk spør om når de sender en melding – Hva er den verdt? Til å begynne med så prøvde jeg være hyggelig og komme med relevante svar. Men det viste seg snart at de var lite interessert i gjenstandens historie, kun verdi for videresalg.
Jeg er nesten redd for å si det som svenske… Men jeg synes at det er en stor kulturell forskjell mellom svensker og nordmenn. I Sverige ønsker man å vite hva man har og detaljer rundt tingene. De beste profesjonelle handlerne har på så måte bygd opp en historiefortelling rundt svensk designhistorie som skapt internasjonal interesse. Følgen blir at prisen går opp og flere blir kjent med historien samtidig som kunnskapen øker.
I Norge er det en helt annen tilnærming til handel med brukt design og kunst. Det første folk lurer på her er verdien. Man får sjelden et følgespørsmål om hva det er man har. Det som er skremmende er at samlere på spesialområder ofte har lite litteratur rundt det de samler. Mange mener at de finner informasjonen de trenger på nettet eller via andre samlere. Ofte viser det seg at disse «spesialistene» vet veldig lite om tingene de samler på.
Så ytterligere en sammenligning mellom de to landene. I Sverige finnes en mengde bruktbutikker og forretninger med spesielle fokusområder. I Norge foregår mesteparten av handelen privat, på salgssider på internett, markeder eller innad blant samlere. Dette lukkede miljøet bidrar lite til økt kunnskapsdeling. I tillegg bidrar de til å holde prisene på et kunstig lavt nivå.
Nå er det faktisk slik at økte priser bidrar til folks nysgjerrighet, at ting blir reddet fra dynga og et større marked. I mer enn 20 år har jeg arbeidet med å øke folks forståelse og kunnskap. Resultatet har vært veldig positivt. Kunnskapen om norsk møbeldesign, som et eksempel, har blitt langt større. Følgen er økte priser og ytterligere internasjonal interesse for norsk design. Dette smitter også over på de som relanserer gamle modeller.
De som virkelig ønsker å gjøre gode kjøp i fremtiden er de som gidder å lese en bok eller to. Som graver litt ekstra i historien. For kort tid siden snakket jeg med en hyggelig samler. Han var lei av de som flippet møbler (raske kjøp og salg) i stedet for å lære seg noe nytt, og som ønsket å formidle til andre. Denne mannen snakket inderlig om ypperlig design og håndverkskvalitet. Det var det som etter hvert betydde noe for han. Hadde flere tenkt som vår samler hadde norsk design- og kunsthåndverkshistorie blitt mer internasjonalt anerkjent.
Vi kan ikke sitte her som Jeppe på Bjerget og tro at vi er noen konger, fordi det er vi ikke. Vi er i grunn nok så kunnskapsløse. Min oppfordring er å dra på biblioteket og låne en haug med bøker. Kjøp bøker du tror du kommer ha behov for. Gå på museer og se utstillinger. Det er det som er verdt noe…
©Mats Linder / matslinder.no