Det tok noen uker før jeg begynte å se på Makta. Det skyldes at jeg i mange tilfeller synes norske TV-serier og filmer er overspilte. Men etter at sosiale medier ble bombardert med innlegg og lyriske kommentarer så var det på tide å gi serien en sjanse.
Etter å ha sett det første kvarteret av Makta tenkte jeg at det var ytterligere en av disse opphausede seriene som ikke treffer meg. Men så løsnet det. Etter å ha kapitulert så var det bare å se de andre episodene kommende dager. Som barn av 1970-årene var det flere ting som opplevdes gjenkjennelige, det på tross av at jeg er født og oppvokst i Sverige. Litt om litt så noterte jeg at scenografene gjort seg flid med å finne norsk design som de plassert ut i passe mengde rundt omkring i interiørene. Nerden våknet og tenkte at her skal det gjøres et forsøk på å se hva de valgt å ta med. Viste seg å bli en del lamper og møbler.
At serieskaperne valgte å bruke Bendt Winges Nordic (R-48) er lett forståelig. Stolen som solgt i millioner av eksemplarer må vel betegnes som demokratisk design. I lys av det norske sosialdemokratiet kan man nesten ikke finne en bedre kandidat. Stolen blir for øvrig godt beskrevet i min bok om Winge.
Synes det var artig å se at Sven Ivar Dysthes Butterfly ble brukt på Statsministernes kontor. Vegglampen ble opprinnelig laget av Arnold Wiigs Fabrikker. Etter Høvik Lys overtok bedriften fortsatte de produksjonen. Da jeg møtte Dysthe for en del år siden fortalte han at idén til lampen fikk han fra å brette en skoeske. I dag produseres lampen av Northern.
Rastad & Rellings Futurum var på mange måter god design til overkommelig penge. Ikke usannsynlig at møbelserien fortsatt står på hytta til mange AP-folk.
Det tok litt tid å finne denne lampen. Etter en del søk i mitt arkiv viste det seg å være Stockholmspendelen, produsert av Arnold Wiigs Fabrikker (AWF). De lisensproduserte en del lamper. Grunnet navnet mistenker jeg at det er en svensk designer som står bak den.
Skal man sitte stilig, men ikke alt for prangende så er Minerva, designet av Torbjørn Afdal ved Bruksbo Tegnekontor et klokt valg. Nydelig palisander sammen med tykk, svart hud hadde funket også får statsministeren i dag.
Luxos lampe L-1 går for å være en av verdens fremste designklassikere. Vil huske den er blitt produsert i mer enn 25 millioner eksemplarer. Med årene har det kommet mange varianter av lampen. Etter noen raske søk på Nasjonalbiblioteket kan det se ut som Luxo type L-2 kom på markedet i 1969. Passer ekstra fint at Makta har den i lekker Mao-rød…
Som sosialdemokrat så skal man vel ikke flashe med for mye penger og luksus? Om det stemmer så er det lurt å ha Knut Sæters møbler på Statsministerens kontor, selvfølgelig i stoff, heller enn i hud. Produsenten var for øvrig Vatne Lenestolfabrikk, eller Vatne Møbler som firmaet het etterpå.
For rundt 15 år siden på loppemarked i Sarpsborg fant jeg Birger Dahls taklampe S/16059 til 50 kroner. Den ble brukt på kjøkkenet i huset på Sellebakk helt til det ble solgt. Etterpå kjøpte Brocante i Oslo lampen for langt mer enn jeg betalte. Kanskje produksjonsselskapet faktisk kjøpt min gamle lampe fra Brocante?
Her kommer enda en lampe av Birger Dahl som jeg føler en viss kobling til. Kort fortalt så ble jeg kontaktet av belysningsprodusenten Northern for en del år siden. De ønsket å relansere en av Dahls pendellamper. Dessverre fant jeg ikke lampen de søkte. Dog fant jeg en annen Dahl-lampe som jeg syntes var finere. Jeg formidlet kontakten med eier av lampen, som Northern etterpå begynte å produsere. Lampen som opprinnelig ble produsert av Sønnico i 1956 hadde modellnavnet S/13105, pluss andre modellbetegnelser ut fra størrelse. Northern kaller nå lampen for Dahl.
En av de morsomste oppdagelsene når jeg sett på Makta er Arne Halvorsens lite kjente Ovalett. Hva jeg funnet ut så ble den lansert av Asker Stålmøbelfabrikk i 1981. Stolen hadde en morsom finesse ved at sete kan slås opp. I følge firmaets disponent gikk salget treigt i starten.
Da jeg skrev boken om Høvik Lys så ble jeg kjent med relativt mange modeller. Vegglampetten 7259 – H 42 42 har jeg inntrykk av å ha solgt bra i en periode. Tenker at den ble brukt flittig både privat og offentlig.
Jeg kunne valgt langt mange flere eksempler fra Makta. Men etter å ha skannet to episoder så synes jeg dette bør være nok. Kanskje du finner andre norske designperler i serien? Mitt inntrykk er at teamet har klart å fange tidsånden på en frisk måte. At de tatt seg friheter med tanke på å ikke slavisk følge prinsippet om at alt skal være etterrettelig i forhold til tingenes og miljøenes kronologi synes jeg er et artig grep. Men om NRK eller andre produksjonsselskaper ønsker profesjonell hjelp til andre filmer eller serier så er det bare å slå på tråden.
©Mats Linder / matslinder.no