Kanskje det jeg er mest stolt over er å være fagansvarlig for Store norske leksikon. Det er et oppdrag jeg ble spurt om i 2016. Siden da har jeg holdt et nok så høyt tempo for å skrive og oppdatere flest mulig artikler.
Det fine med Store norske leksikon (SNL) er at det er gratis. Alle med tilgang til internett kan bruke det som et gedigent oppslagsverk. Her finner du det meste innen ulike fag. Er du interessert i språk, sport, religion, politikk, geografi og annet så finner du mye der. Fordelen med SNL kontra Wikipedia er at på SNL er alle tekster skrevet av personer som spesialisert seg innen de ulike fagområdene. Samtidig så kvalitetssikres alle tekster av en redaksjon.
Før SNL ble lansert på internett så ble det utgitt som leksikon trykket på papir. Det begrenset følgelig artiklenes omfang. Nå kan SNLs fagansvarlige virkelig skape tekster som danner et større bilde. En annen fordel er at det er lenker til andre artikler i leksikonet, og eksterne kilder. Flere artikler er likeså rikt illustrert. Men det er ingen fagansvarlig som er den totale eksperten. Da er det fint at alle kan komme med korrigeringer, forslag eller tilleggsopplysninger til bedre tekster.
Da jeg ble fagansvarlig oppdaget jeg straks at mange artikler hadde brister av ulike slag. Min første kategori for SNL var Norsk interiør- og møbeldesign. Fordi det er et område jeg brukt mye tid på kunne jeg fastslå at her var det behov for en real ansiktsløfting.
Det første jeg gjorde var å gå i gang med artikkelen om Sven Ivar Dysthe. Klønete og uvant som jeg var klarte jeg å slette den opprinnelige artikkelen. Det ble nødtelefon fra sjefredaktøren som ga meg instrukser om hva man kan, og ikke kan gjøre. En av tingene som er viktig for leksikonet er at man kan følge hele redigeringshistorikken. Om du lurer på hvor feilen i artikkelen snek seg inn så finner du det etter å møysommelig ha sett på alle oppdateringene. Med årene har jeg fått alt mer ansvar og er nå fagansvarlig for 14 kategorier.
Så til det som dette innlegget egentlig handler om – Store norske leksikon og norske kunsthåndverkere. Siden fjerde bind av Norsk kunstnerleksikon ble utgitt i 1986 er det vanskelig å få et overblikk over utviklingen innen norsk kunsthåndverk. Utøvere som først blitt aktive tidlig i 1980-årene eller senere er ikke omtalt i et større verk, med unntak for korte artikler i papirutgaven av Store norske leksikon. Så da kommer vi til min rolle.
Mitt mål de siste årene har vært å tette luker. Prøve å lage artikler om utøvere innen metall, tekstil, keramikk og glass. Det kan jeg love er en meget krevende jobb. Hvor skal man begynne? Hvem er relevant? Hvor mye tekst skal hver person få? I tillegg er det en rekke andre spørsmål som dykker opp underveis.
For noen år siden hadde jeg en samtale med Lise Stang Lund som er daglig leder for Norske Kunsthåndverkere. Jeg spurte hva hun mest av alt ønsket innen området norske kunsthåndverkere. Lise mente at å få på plass artikler om vinnerne av Kunsthåndverkprisen var det som stod høyest på ønskelisten. Med hånden på hjertet har det gått treigt fra min side. Det skyldes i grunn at det har vært alt for mange andre oppgaver.
I 2023 har jeg skrevet nye artikler om følgende mottakere av Kunsthåndverkprisen; Camilla Luihn, Irene Nordli og Beth Wyller. Fra tidligere har jeg skrevet om Tulla Elieson, Torbjørn Kvasbø, Elisabeth von Krogh, Eirik Gjedrem, Sigurd Bronger, Gro Jessen, Tovelise Røkke-Olsen, Åse Ljones, Hanne Heuch og Lillian Dahle. Det morsomme med slike artikler er at jeg blir bedre kjent med forskjellige kunstnerskap. Utøverne kan korrigere meg underveis når det er ting jeg ikke forstår eller har mistolket. Uansett. Arbeidet for Store norske leksikon går langsomt, men det går fremover.
©Mats Linder / matslinder.no