Olav Haug var en norsk snekker, møbeldesigner og møbelprodusent. Han var kjent for å lage møbler som tålte en trøkk. Bestillere var ofte skoler, barnehager og andre institusjoner. Noen av hans bestselgende modeller var Elverumhylla, Pippi, Odin og Bastian.
Olav Haug (1916–1985) ble født i Lismarka, Ringsaker kommune i Hedmark. Oppveksten på et lite småbruk under trange kår formet den unge gutten. Haug interesserte seg tidlig for å lage ting i tre. Som femtenåring laget han seg en fele og lærte seg å spille på den. I 1934-1935 deltok han i et kurs i husflids- og snekkerarbeid. Etterpå fulgte Statens Husflidsskole, Blaker (1935-1936) og et år ved 1. Gardekompani (1936–1937). Deretter fulgte et år i Treklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).
Parallelt med SHKS studerte Haug på Statens Teknologiske Institutt (STI) i Oslo. At møbelsnekker var ønsket, ble ytterligere forsterket da han var lærling hos snekkermesterHaakon Fjeld. I 1942 fikk han sitt svennebrev som snekker.
I 1942 ble Olav Haug ansatt som verksmester for Elverum Møbel- og Trevarefabrikk (EMT). Fabrikken satset på rasjonalisert møbelproduksjon og produserte modeller for hjemmet, skoler og institusjoner – fortrinnsvis etter Haugs tegninger. Flesteparten av Haugs møbler kjennetegnes av enkel linjeføring og stødig konstruksjon. En klassiker fra 1940-årene er Elverumhylla. Den ble i 1960-årene også solgt gjennom Norsk Møbel-IKEA.
Mesteparten av Olav Haugs møbler er nøkterne i utformingen, og ikke minst tilpasset rasjonell møbelproduksjon. Tidlige modeller viser til en viss påvirkning fra Alf Stures modeller for Hiorth og Østlyngen. Logiske løsninger ble prioritert heller enn kostbare håndverksmessige finesser.
Selv om Olav Haug innimellom designet møbler påvirket av samtiden hadde han føttene stødig forankret i solid møbelsnekkertradisjon. En av hans mer vellykkede modeller i Scandinavian Design perioden var småstolen 109. De vinklede forbeina som går opp i ryggens vang og det organisk formede sete og rygg er tidstypiske detaljer som skiller stolen fra mange av hans andre produkter.
Gyngestolen Fabian – nr. 46 er beslektet med småstolen 109. Detaljeringen med messing i overkant av ryggens vang vitner om at det er et mer kostbart møbel. Likeså den artikulerte utfresingen i forkant, under sete. Likevel er meiene av enklare art, som vitner om en rasjonell og løsningsorientert designer.
Elverum Møbel- og Trevarefabrikk gikk inn i den felles eksportorganisasjonen Norcraft rundt 1960. I alt var det seks møbelprodusenter rundt Mjøsa. I tillegg til EMT var det A/S Inventar, Jømna Bruk, Gjøvik-møbler, Erling Sivesind Møbelfabrikk og Steen & Strøms Møbelfabrikk. De deltok på flere messer, deriblant i München.
Elverum Møbel- og Trevarefabrikk leverte mange modeller til samfunnshus, skoler, kafeer og offentlige institusjoner. De fleste av møblene var signert Olav Haug. Her fokuserte han fremst på å levere holdbare møbler til en rimelig pris. Fabrikken og Haug var tidlig ute med å jobbe mot kontraktmarkedet, og lenge før det ble definert som satsingsområde. I 1958 gikk Haug fra stillingen som verksmester til å bli salgssjef.
I 1969 kjøpte Haug og tre medarbeidere fra EMT en gammel verkstedhall på Grinddalsmoen og etablerte Olav Haug Møbelfabrikk (OHM). I løpet av var kort tid var det tolv mann på fabrikken. Det ble i første rekke levert senger, bord og stoler til forskjellige institusjoner. Det ble også levert møbler til barnehager. Modellene i barnehagemøbelserien Pippi som ble tegnet i 1970 solgte godt over en periode. Bestselger var likevel stolen Odin, med typebetegnelsen M 106, fra 1971. Stolen hadde ti års garanti på alle sammenføyninger.
Med årene vokste arbeidsstokken. I 1981 hadde fabrikken rundt 30 ansatte og omsatte for 6,5 millioner kroner. Samme år fikk firmaet kontrakt med Statens Innkjøpssentral. I 1984 stod Forsvaret for 40 prosent av omsetningen. Til tross for at man akkurat klarte å produsere i takt med etterspørselen ville Olav Haug ikke ansette flere. Han ønsket heller å holde bedriften på et oversiktlig nivå. Populær i perioden var stolen Aurdal, tenkt for eldre, boende på institusjon.
Olav Haug døde i 1985. I 1987 solgte hans arvinger firmaet som etterpå fikk navnet Odin Møbler. Fabrikken fortsatte produksjonen av Haugs møbler og design.
©Mats Linder / matslinder.no