De siste årene har vært helt fantastiske med tanke på utvidelsen av arkivet. Da jeg flyttet inn i mitt bibliotek i 2017 var samlingen på rundt 60 meter. Nå er den omtrent på det dobbelte. Kategorien produktkataloger er nå vokst til hele 20 meter. Samtidig får jeg jevnlig inn kuriositeter som én dag kan fylle en funksjon i en eller annen sammenheng.
Jeg har jobbet veldig bevisst med å få tak i ting som jeg har behov for. I det siste har fokus vært på tidsskrifter og trykksaker knyttet opp mot norske interiørarkitekter og industridesignere. Fagtidsskriftet INNE er én av tingene som vært vanskelig å få tak i. Heldigvis fikk jeg en bunke fra dødsboet etter interiørarkitekten Anne Lise Aas og Dag Rognlien, samt fra datteren til en gammel designer og arkitekt. Per dags dato har jeg aldri funnet INNE på antikvariat. Antagelig skyldes det at de ikke ser noen økonomisk verdi i det. Ergo blir INNE kastet, og er vanskelig å få tak i.
Under Corona-tiden fikk jeg masse tid til å surfe rundt på antikvariater på nett. Det førte til mange spennende kjøp. På svenske Classica Antikvariat gikk jeg berserk og kjøpte kilovis med produktkataloger fra Orrefors og Kosta. Var også heldig på svenske Bokbörsen. Der var det noen som solgte ut et dødsbo med produktkataloger over svensk glass. Orrefors og Kosta er nå de to bedriftene jeg har aller mest reklamemateriell fra.
Desidert størst vekst har kategorien innen bygningsmateriell hatt. Det er et område som opplevd en fantastisk utvikling siste 150 årene. Tapeter, gulvbelegg, beslag, dører, isolasjon, og mye annet har forandret måten vi bygger og bor. Det få tenker på er at dette er designede materialer, av ulik karakter. Dog er det et område få forsket på. Heldigvis har jeg blitt kjent med to personer som samlet på slike trykksaker og vareprøver i flere tiår. Den kategorien har nå vokst til rundt fire meter. Foreløpig har jeg ikke rukket å analysere det særlig. Men det kommer…
Av største betydning er arkivet etter Arne Lindaas som jeg fått i flere porsjoner siden 2012. Nå er grovsorteringen unnagjort. Tanken er at jeg skal gå gjennom materialet for å bruke til egne bokprosjekter, og etter hvert donere samlingen til egnet institusjon. Det er en kompleks samling med hovedvekt på Lindaas´ virke for Magnor Glassverk. Vi snakker om mer enn tusen tegninger til glassdesign. Min personlige favoritt er dog tegninger og skisser til ryer for Sellgren & Co.
Til tross for at jeg bruker store summer på innkjøp av litteratur hvert eneste år så er det faktisk gavene som er de beste. Ofte så er det snakk om personer som er knyttet til designindustrien i en eller annen form. Om det er formgiveren selv, eller familien. Mange tar kontakt på Facebook og spør om jeg er interessert i forskjellige ting. Noen sender en pakke, andre kommer innom mitt bibliotek, og enkelte besøker jeg.
Til tross for at jeg prøver å få tak i ting rimeligst mulig så er det enkelte ganger man bare må betale godt. Når man handler brukt så har man kanskje bare den ene muligheten. I det siste har jeg kjøpt to meget sjeldne produktkataloger. Den ene er fra Høvik Lampefabrik, antagelig trykket en gang i 1880-årene. Hva jeg har kjennskap til så er det den eldste bevarte Høvik lampekatalogen. Men nå har jeg ikke saumfart Riksarkivet eller Hadeland Glassverk sitt arkiv, bare sånn at det er sagt.
Den andre produktkatalogen som kostet skjorta er fra Trolla Brug fra omkring 1902. Den er full med fantastiske ovner. Å få tak i originale produktkataloger fra Trolla er vanskelig. Fordi jeg er svak for norske ovner så har ovnskataloger vært et satsingsområde i mange år. Størst er samlingen fra Jøtul. Det er kanskje naturlig da jeg bor i Fredrikstad.
For noen år siden ryddet Norske Kunsthåndverkere ut av sitt bibliotek. Plutselig hadde jeg fem meter med litteratur om norsk kunsthåndverk. Best av alt i denne samlingen var små utstillingskataloger over norske kunsthåndverkere. Nå er alle kataloger sortert i dedikerte tidsskriftsamlere fra A til Å. Det har vist seg å være til uvurderlig hjelp med tanke på en bok som kommer nå denne våren.
En annen viktig bidragsyter er sakprosaforfatter og strikkefantasten Annemor Sundbø. For noen år siden fikk jeg tusener med strikkeoppskrifter av henne. Disse ble sortert i løpet av en intens uke over ulike produsenter og garntyper. Må jo innrømme at mine kunnskaper om garn og strikking er svært begrensede. Så mitt utgangspunkt må ved en anledning være å prøve kartlegge hvem som designet for de ulike produsentene. Det er jo dessverre slik at veldig få mønster er med opplysninger om mønstertegner/designer.
Et par uker før møbeldesigner Svein Gusrud døde ble jeg invitert for å plukke ut ting fra hans samling med designlitteratur. Det var svært spesielt da jeg visste at det var siste gang vi kom til å møtes. Samtidig som vi skulle prate sammen brukte jeg tid på å velge ut ting jeg var interessert i. Enn i dag kan jeg føle på at jeg brukte alt for mye tid på å plukke ut bøker. Men fordi jeg brukte mer tid enn planlagt fikk jeg også reddet ting fra å bli kastet. Håper at Svein ser ned en dag og tenker at jeg forvalter hans arv på en ok måte.
For ikke lenge siden hadde jeg besøk av en eldre herre som jobbet i reklame- og møbelbransjen. Til tross for at han forlot bransjen for mer enn 30 år siden har han spart mye materiale. Han spurte om jeg hadde lyst på noe av det da barna ikke har vist interesse. Samtidig ønsker han at materialet skal komme i bruk, i stedet for å kastes. Variasjonen var stor, som plakater, fotografier, produktkataloger, originaltegninger og mye annet. En av de mest spennende tingene var en liten perm med visittkort. For mitt vedkommende er det interessant å se hvilken type kontakter han hadde i bransjen. Og det er ikke umulig at noen av disse personene kan bli viktige informanter en dag.
Alltid når jeg er i butikker så ser jeg etter nye produktkataloger. Min erfaring er at det blir alt mindre av de, og mer publisering på internettet. Det er jo forståelig da det er en mye enklere og rimeligere publiseringsmåte. Ulempen er at mye av kunnskapen rundt ferdigvareindustrien kommer forsvinne da digitalt materiale raskt blir faset ut til fordel nye produkter som skal overta for de gamle. Jeg har skrevet det før, men skriver det igjen. Vår nære designhistorie kommer være mye mer mangelfull enn fra tiden før 1980. Så min oppfordring til museer og biblioteker er å samle på seg mest mulig slik trykket materiale.
Fordi at tilgangen på materiale de siste årene har vært stor har det også ført til at jeg har dobbelt av flere ting. Innimellom så gir jeg til forskningskollegaer og museer. Andre ganger så bytter jeg med andre som har noe jeg har lyst på. Synes det er ille om jeg skal sitte og gnikke på mange like eksemplarer for å tviholde på viktig informasjon som andre kan ha nytte av.
Gjennom årene så er det flere brukthandlere som gitt meg bøker og kataloger. De setter pris på at jeg legger ut mye informasjon på nettet som er helt gratis å bruke. I stedet for å donere penger så kommer det noen små gavedrypp innimellom. Antik og Brukt Centralen i Fredrikstad er den forretningen som donert desidert mest. Det setter jeg utrolig stor pris på.
Alt etter økonomien tillater prøver jeg holde jevne tritt med å kjøpe nye bøker. På så måte sikrer jeg meg det meste av utgitt norsk designlitteratur til samlingen. Samtidig er det viktig å støtte de som nærmest på ideell basis jobber med å kartlegge vår historie.
©Mats Linder / matslinder.no
