Det trenger vel ikke å være så innmari vanskelig å velge rett farge. I dag har vi millioner av kulører å plukke av. Men spørsmålet er om ikke alle valgene bare gjør oss forvirret. Annerledes var det i 1928.
I 1928 lanserte firmaet Alf Bjerckes Farvevelger. Det er kort fortalt en eske med vegger, gulv, tak og dør, i ulike kulører som firmaet markedsførte. I stedet for som i dag når man fargelegger et rom digitalt så var dette en fiffig løsning på hvordan man kunne visualisere fargene før man gikk til innkjøp av maling.
Esken inneholdt også et hefte over en rekke fargeblandninger. Ønsket man for eksempel fargen Appelsin måtte man blande 10 kilo zinkhvitt med 2,5 kilo kromgult. Tidstypisk og høyst uetisk i dag var Negerbrunt. Den fikk man ved å blande 9 kilo umbra med 4 kilo ultramarin.
Alf Bjercke (1851-1933) var en pioner i norsk fargeindustri. I januar 1880 åpnet han fargehandel på selveste Carl Johan. Bjercke var en dyktig kremmer og lyktes straks å gjøre seg et navn. Viktig var å reklamere for produktene. Noe som ble gjort fra første dag. Sett i perspektiv var firmaet tidlig med å utarbeide en langsiktig markedsstrategi.
I 1915 laget billedhuggeren Andreas Enderlé «en humørfylt malergesell». Statuen forestilte en smilende mann med halvlangt hår, bart og fippskjegg. Han fikk straks kallenavnet «Maler´n til Bjercke». Maler´n ble en av landets mest kjente firmafigurer og prydet kataloger, malingsbokser, pluss øvrig reklamemateriell. Under en internasjonal reklamekongress i London 1933 ble firmaets foredrag at på til løftet frem som et av de mest interessante.
Litt artig er faktisk at Alf Bjerckes Farvevelger nå er utstilt på Nasjonalmuseet. De har lånt inn et eks av malerikonservatoren Jon Brænne. Dessverre har museet bommet på dateringen med noen år.
©Mats Linder / matslinder.no