Rastad & Relling Tegnekontor hadde stor suksess med Futurum. Men det skyldes mer en tilfeldighet enn en nøye planlagt markedsstrategi. Bak serien med furumøbler stod Adolf Relling, Rolf Gabrielsen, Bibben Løken og Torbjørn Bekken. I alt ble det tegnet mer enn 50 modeller og varianter av Futurum.
Futurum møbelserie ble laget ved to fabrikker. Sørliemøbler produserte Futurum pakkemøbler som stoler og bord, mens Mysen Møbelindustri i hovedsak laget skap. Da møblene ble vist på møbelmessen i Stavanger i 1965 fikk de beskrivelsen «blant de fineste av messens nye furumøbler.» Armlenestol 30 og krakken 32 var på en måte i sin nøkterne stil en videreføring av funksjonalismens rettlinjede design.
Futurum ble raskt en suksess i utlandet. Særlig i Sør-Tyskland. I Norge skulle det ta rundt fem år før salget av møblene tok av. Det var også stor interesse for Futurum i Japan, men japanske myndigheter drev en «importfiendtlig» politikk som dessverre ødela eksportmuligheten.
Akkurat som i Edvin Helseths tilfelle med Trybo ble flere av Futurum-modellene laget som modulbaserte enheter, slik at man kunne bruke samme deler til ulike modeller. De tidligste sittemøblene ble produsert med utspent seilduk i rygg og sete. For å høyne komforten begynte man å lage stoppede puter. Dette forringet noe av Futurums elegante uttrykk.
Senere ble møblene beiset og lakkert i ulike farger. Dette var for å modernisere Futurum, og for å beskytte furutreets bløte og ømfintlige karakter. Futurum kom til å bli en av Rastad & Relling Tegnekontors mestselgende modeller og er fortsatt å finne i mange hus og hytter.
©Mats Linder / matslinder.no
