Thorbjørn Rygh var en av Norges mest profilerte industridesignere. Han førte en nok så hard linje og ble med årene alt mer purist. Blant hans mest kjente design er vannkjelen som på folkemunn fikk kallenavnet Vørterkaka. Rygh var også en viktig pedagog.
Thorbjørn Rygh (1924–2015) fikk sin utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i årene 1944–1945 og 1947–1950. Der hadde han blant andre Arne E. Holm og Arne Korsmo som lærere. Begge var tilhengere av Bauhaus og funksjonalismens tankegods.
I 1950 ble Thorbjørn Rygh frilans designer. Han etablerte straks kontakt med Il-O-Van. Det mest kjente designet for bedriften var den så kalte Vørterkaka, en vannkjele som kom i mange ulike varianter. Il-O-Vans direktør Gotfred Ernø var sterkt involvert i prosessen, likeså en av firmaets produktutviklere. Kjelen som kom i ulike varianter ble en stor suksess. Til tider hadde man problemer med å overholde leveransene. Da produksjonen opphørte i 1976 var den blitt laget i hele 800 000 eksemplarer.
Tidlig i 1950-årene designet Rygh en del møbler, særlig for AS Møbelindustri på Gjøvik. Deriblant senger, skrivebord og stoler. Et speil med svakt buet ramme minner om tidens organiske formestetiske program som fikk navnet Scandinavian Design. For Arnestad Bruk formga han i 1954 A-kroken, som besto av moduler som kunne settes sammen til en sofa, alt etter økonomi og behov.
Sammen med møbeldesigner Karl Edvard Korseth deltok Rygh i Aftenpostens og Oslo Møbelhandlerforenings interiørarkitektkonkurranse i 1953. Oppgaven var å lage den beste planløsningen til arkitekt P.A.M. Mellbyes «kjernehus» og forslag til nye møbeltyper. Vinner av konkurransen var Aase Lørup Jørgensen, mens Korseth og Rygh ble premiert for stolen og spisebordet Far til to. Stolen ble senere videreutviklet til Cozy, produsert av LK Hjelle.
Rundt midten av 1950-tallet formga han en rekke kjeler og kokekar. Det tykkbunnede kokekaret 257 kom i seks størrelser – 2, 3, 4, 6, 8 og 12 liter. Den var med håndtak i varmeisolerende bakelitt og praktisk hellekant.
Fiske- og grønnsakskjelen 267 C var en praktisk og moderne innretning da den kom på markedet rundt 1957. For å unngå søl var det bare å løfte den tilhørende risten med den kokte fisken og grønnsakene. Kjelen var med innvendig avrundet bunn og hellekant. For å sette farge på matlagningen kunne lokket leveres rødeloksert «mot et mindre tillegg».
Thorbjørn Rygh var en av grunnleggerne til industridesignforeningen ID-gruppen i 1955. Sammen med Birger Dahl, Karl Edvard Korseth og andre kollegaer gikk han hardt ut mot industrien og anklaget den for kopivirksomhet. Han påpekte også betydningen av å skape originale produkter. Fokus lå ikke fremst på de ytre egenskapene, men produktets funksjonalitet. Det skulle være bærende for utformingen av det nye produktet. I produktutviklingsfasen var det viktig å vektlegge alle momenter, fra hensikten bak produktet, ønsker fra markedet, samarbeid med spesialiserte ingeniører og verktøymakere.
ID-gruppen deltok på Triennalen i Milano 1957. Hovedarkitekt var Bjørn Engø. Rygh fikk gullmedalje for vannvarmeren ENO 3 N produsert av ENO. Han deltok også med Milano, en enkel og tidstypisk spisestuestol. I 1959 ble Rygh innkjøpt i Norsk A/S Philips konkurranse for et armatur med konkurransenavnet Stratus. Samme år annonserte Rieber & Søn for Holmsund Vinyl 1000-serien, der han var fargekonsulent. Vinylflisen kom i 2 mm tykkelse og 20 eller 30 cm i kvadratisk format.
Rygh tegnet flere produkter for Jøtul. Deriblant koksovnen 830 fra 1962. Utformingen er konstruert over markante, rektangulære former. Godset er grå emaljert støpejern med omramming i sandgrått eller pastellgrønt. Ovnen som kom med termostat hadde asbesttettede dører. Den kom i to modeller, en for rett vegg og en for hjørnemontering. Samme år formga Rygh kabinettet til TV-apparatet Arizona for Standard Telefon og Kabelfabrik, Oslo.
Kanskje Ryghs mest spesielle design i 1960-årene var en tankrespirator for pasienter med pustevansker. Den ble utviklet i samarbeid med Sentralinstituttet for industriell forskning. Utseendet minner i dag mest om en rekvisitt til en science fiction film. Konstruksjonen var laget i stål, hvit glassfiberarmert polyester og kuppel i klar akrylplast. Respiratoren stoppet på prototypestadiet.
Et godt eksempel på Ryghs designlinje er panelovnen Adax el-matic VPA 1 for Adax. Designet er minimalistisk med en flat front, med to knotter til varmeregulering og to nedsenkte, vertikale felter. Filosofien må ha vært «Less is more». Dette er et produkt som tåler tidens tann mer enn 50 år etterpå.
At Rygh designet lamper er ikke veldig kjent. Vegglampen W 3013 for Arnold Wiigs Fabrikker flørter ikke med å være det mest spennende designproduktet. Det er nok slik at han hatt funksjonaliteten i førersetet. Det viser samtidig Ryghs ståsted som industridesigner, med ekstra trøkk på ordet «industri», i stedet for de kommersielle sidene var designuttryket.
Det som antagelig er Thorbjørn Ryghs viktigste oppfinnelse og design er vinkelpluggen 121 for Norsk Elektrisk Kabelfabrikk. Ledningen er med ledningsavlaster for å kompensere mot kabelbrudd under belastning når man trekker ledningen ut fra vegguttaket. Det er sagt at fordi han ikke tok patent på oppfinnelsen gikk han miste om store royalty-inntekter. Et mindre kjent design fra Rygh er Fritt Fall off-shore livbåt for Harding Safety (1981).
I 1979 ble det igangsatt en forsøksdrift under navnet Industridesignerutdanningen i Oslo, der Thorbjørn Rygh var leder. Forsøksordningen førte senere til egen utdannelse for Industridesignere på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) der Rygh var professor. Utdannelsen fikk navnet Institutt for industridesign. Rygh arbeidet som professor på SHKS til 1991. Som anerkjennelse for viktigheten innen norsk industridesign mottok han i 1998 Norsk Designråds ærespris og i 2002 Norsk Forms hederspris.
©Mats Linder / matslinder.no