Det må være en av de minste trykksakene jeg publisert på nettsiden. Kun seks sider. Spørsmålet er om det er noe å legge ut. Svaret er selvfølgelig ja.
For kort tid siden trodde jeg at det var enkelt å tolke hvem som designet når og hva for Magnor Glassverk i perioden 1949 til 1960. Arne Lindaas var sjefsdesigner fra 1949 til 1951. Etterpå overtok Eystein Sandnes ledelsen, helt til 1955, da han begynte for Stavangerflint. Axel Mørch ble så sjefsdesigner for Magnor. I 1960 kom Lindaas tilbake til Magnor.
Så da er spørsmålet; hva er problemet? Etter jeg fikk Arne Lindaas arkiv har jeg oppdaget at han designet for Magnor ved flere anledninger i 1950-årene. I skrivende stund jobber jeg med en bok om Eystein Sandnes. Også han har designet for Magnor etter han sluttet i 1955. Fordi det er lite dokumentasjon om hvem som designet hva for Magnor, så byr det på mange utfordringer.
Vanligvis så er det enkelt å se på modellnummer og lage en konklusjon ut fra rekkefølgen på de og sammenligne med kjent materiale. Med Magnor så er det mange ganger forvirrende. Flere kunstglass vaser som er antatt å være designet av Sandnes, kanskje i realiteten er av Mørch.
Magnors daværende sjef, Anatole Savabini, skal ha prøvd hardt med å få Lindaas til å designe «kopier» av italiensk glass. Men Lindaas skrev at han ikke ønsket å være en «prostituert tegnemaskin». Så da lurer jeg på om Savabini også presset Sandnes til å tegne «kopier» av både svensk og italiensk glass. Muligens han ikke klarte å stå imot Savabini i like stor grad som Lindaas. Dette er teorier jeg skal prøve å ettergå.
Men nå tilbake til denne trykksaken. Brosjyrens side med illustrasjon i farge er pedagogisk da den viser arbeider i de ulike fargene Magnor brukte. Mest sannsynlig står Mørch bak K 967, K 957 og K 932. K 891 derimot ligner på Sandnes. 591 kan gjerne være et oppkok laget av noen av fabrikkens ansatte. 614 er en direkte kopi av italiensk glass. Nå kan man selvfølgelig spørre seg hvem som står bak kreasjonen.
Vi kan for øvrig være rimelig skråsikre på at Mørch designet alt kunstglass på sidene med svarthvite illustrasjoner. Her har vi også en logisk rekkefølge, helt fra K-nummer 900 til K-nummer 971.
Hva jeg vil si er at det er ikke størrelsen som teller. Mye verdifull informasjon kan ligge skjult i de aller minste trykksaker. Så min oppfordring er – ikke kast.
©Mats Linder / matslinder.no
