Elsa Gullberg var tidlig på 1900-tallet en av Sveriges viktigste tekstilkunstnere, formgivere og designentreprenører. Hun var også en viktig drivkraft for å profesjonalisere kunstindustrien.
Elsa Gullberg (1886–1984) interesserte seg som ung for tekstiler. Hun begynte tidlig å jobbe for Föreningen för Svensk Hemslöjd. I 1917 ble hun engasjert av Svenska Slöjdföreningen (SSF) og begynte som leder for foreningens formidlingskontor. Norske Foreningen Brukskunst gikk for øvrig på mange måter i SSFs fotspor. Gullberg formidlet kontakt mellom blant andre Carl Malmsten og Kåbergs Tapetfabrik, Wilhelm Kåge og Gustavsberg, og Arthur Percy og Gefle.
I 1927 etablerte hun firmaet Elsa Gullberg Textilier och Inredning. Det regnes som en av Sveriges første interiørbedrifter. Hun samarbeidet med flere av tidens førende formgivere og kunstnere.
I 1919 fikk hun og ektemannen Torsten sønnen Bengt-Johan Gullberg (1919-2015). Han studerte fra midten av 1930-årene til arkitekt. Fra omkring 1940 ble Bengt-Johan engasjert i morens virksomhet og begynte designe møbler. Han var barn av funksjonalismen, likeså flasket opp i miljøet rundt Svenska Slöjdföreningen. Det var antagelig retningsgivende for den unge arkitekten.
I tiden rundt 1945 begynte han utvikle et modulbasert kjøkkensystem for sin mors firma. Det fikk navnet Byggbara Kök, og ble solgt flatpakket. Det ble senere utviklet til Gullbergs Byggbara, et system for hyller, skap og skuffer. Alle deler var i standardiserte dimensjoner der skapebredden var 60 centimeter, mens dybde var å få i 30, 45 og 60 centimeter. Det ser ut som at Bengt-Johan var formgiveren til Gullbergs Byggbara. Men vi må anta at moren Elsa påvirket utformingen i en viss grad.
Gullbergs Byggbara kunne varieres nærmest i det uendelige. Flerfunksjonaliteten ser vi senere hos IKEA. I 1952 gikk sønnen ut av firmaet og etablerte egen virksomhet.
Folderen ble finansiert av dere lesere i form av donasjoner. Den ble kjøpt i august 2022 på Antikvariat Faust, Göteborg.
©Mats Linder / matslinder.no
