NASJONALMUSEET = ØNSKEMUSEET?

Nasjonalmuseet. (Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)

Nå er det ikke lenge til Nasjonalmuseet åpner dørene for allmennheten. Nærmere bestemt 11. juni. En dato hamret inn i husveggen…

Har nå tatt en kikk på Nasjonalmuseets utstillingsvirksomhet for perioden 2022 til 2025 (se HER). Det er flere utstillinger som pirrer, som Wenche Selmer, Gothic Modern, Frida Kahlo, Britta Marakatt-Labba og Grayson Perry.

Det grafiske trykket Reisen ble utført av Britta Marakatt-Labba i 1992. (Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland)

Men jeg har notert at med unntak for Scandinavian Design og USA 1890–1980 (åpnet 18. mars 2022) så er det lite design. Og nå tenker jeg ikke på de permanente utstillingene, som forhåpentligvis er meget kompetent kuratert. Muligens med risiko for å skyte meg selv i foten så har jeg ønsker og forslag på utstillinger som kan være relevante. Har derfor laget en liten liste som kan være relevant.

Den prisvinnende F 373 C er designet av Hareide Design og produsert av Jøtul. (Foto: Jøtul)

1: Øverst på listen står en ovnsutstilling. Med tanke på at produksjonen av støpejernsovner er vår eldste industri så er det relevant å lage en stor presentasjon fra 1600-tallet til i dag. Samtidig kan man drive med forskningsarbeid som skjøter på tobindsverket Norsk jernskulptur fra 1944. Da kan den «ukjente» perioden fra tidlig 1800-tallet til dags dato belyses. Hvis vi ser tilbake på Lars Myttings populære bok Hel ved så tror jeg at en slik utstilling kan bli meget populær. Vi trenger å lage utstillinger som trekker bredden.

Hvem husker Liv Hassel? (Foto: Mats Linder)

2: Et annet område jeg brenner for er norske brukstekstiler. I 1948-1950 kom Sigurd Griegs tobindsverk Norsk tekstil. Det belyser norsk tekstilhistorie på en grundig måte. Allikevel er historien bak designerne nærmest utelatt. Så det er på tide å løfte frem «de glemte kvinnene». Så kan man samtidig inspireres av den Sara Axtelius som gitt ut to folkelige bøker om svenske tekstiler (se HER). Mange kommer overraskes over vår rike tekstilarv…

Thorbjørn Ryghs Vørterkaka engasjerer folk. (Foto: Mats Linder)

3: Så ønsker jeg inderlig en utstilling om hverdagsdesign. Da mener jeg i hovedsak ting vi kjenner igjen fra hus og hjem, og ikke spesielt kostbare ting som de færreste har råd til. Ut fra erfaringer på nettsiden så blir folk ufattelig engasjert når de leser om en Panco blomstervannkanne eller en skjenkekjele fra Il-O-Van (se HER). Jeg mener at det er på tide å rive ned en del av den snobbete attityden som har preget gamle Kunstindustrimuseet i Oslo. Om de tør å være mer folkelige så kanskje det blir kø utenfor museet.

Jens H. Quistgaards boksåpner Haifinnen er en av mine designfavoritter. (Foto: HEART – Herning Museum of Contemporary Art)

4: Hvorfor ikke invitere folk til å vise frem deres egne ting på en utstilling a´la Folkets design. Så kan de fortelle om hvorfor akkurat den tingen har en betydning. Vedder på at det kommer bli en stor snakkis og på sikt føre til veldig mange nye besøkende.

Lysestaken Ildhane av Anderssen & Voll, produsert av Nedre Foss, er en moderne norsk designklassiker. (Foto: Mats Linder)

5: Jeg ønsker at vi (les fellesskapet) skal få bedre innsikt i norsk samtidig design. Når man løfter blikket så er det veldig mye bra som blir produsert, men som ikke kommer i kjedebutikkene. La oss slå et slag for norsk kvalitet. Vi skal ikke være redde for å drive propagandistisk virksomhet. Nå kan Nasjonalmuseet ta en smule næringspolitisk ansvar. Samtidig er det viktig å huske på alle fremgangsrike norske formgivere som designer for utenlandske produsenter. La også de komme til på en slik design-mønstring.

OK…! dette var noen tanker jeg slitt med å få ut av hodet de siste årene. Når man sitter på sidelinjen og har liten eller ingen myndighet til å påvirke så er det bedre å åpne kjeften enn å bare tie still.


©Mats Linder / matslinder.no



BESTILL BØKER / ORDER BOOKS