Utropsprisen var 50 kroner per stykk. Men de som er initierte skjønte at det ikke kom til å rekke. Etter en heftig budkrig på Facebook ble sluttprisen en helt annen.
For noen dager siden fikk jeg et tips fra en samler. Han lurte på om jeg sett en Facebook-auksjon over tre kataloger fra 1930-årene fra Graverens Teglverk. Det viste seg å være i en gruppe jeg ikke var medlem i. Fort som F meldte jeg meg inn i gruppen som heter «Gann Graveren, Graveren Teglverk og Ganns potteri og teglverk».
Det viste seg at auksjonen skulle avsluttes dagen derpå. Det var sist fredag klokken 18.30. Et tidspunkt som er lite egnet for auksjoner. Først og fremst fordi at på fredager ønsker folk å slappe av med familien. Og så er tidspunktet dårlig fordi da spiser mange fredags-tacoen sin.
I mitt tilfelle passet det ytterst dårlig. Jeg ventet besøk av kjæresten den dagen. Vi hadde avtalt om å møtes på togstasjonen i Fredrikstad klokken 18.09. Å få besøk som kommer midt i en viktig auksjon er lite sjarmerende. Og ikke minst uhøflig å delta i auksjonen samtidig som man passerer terskelen. Samtidig så er det en risiko å ta om toget er forsinket. Da kan auksjonen gå i søpla… For å unngå en situasjon der begge opplever stress avtalte vi om å møtes en time senere.
De tre objektene som fanget interessen var to produktkataloger og en prisliste fra Graveren fra 1930-årene. Å finne gammel reklame fra Graveren er omtrent umulig. I løpet av alle årene jeg samlet produktkataloger og annen reklame fra norsk designindustri har jeg kun fått tak i én (1) brosjyre fra Graveren. Den er på få sider. Her snakker vi om tre kataloger der hver er på rundt 30 sider.
For å unngå en situasjon der jeg glemte auksjonene la jeg inn bud på alle tre objekter. På så måte ble jeg oppdatert om andre la inn bud. Og det tok ikke lang tid før jeg var budt over. Startprisen var 50 kroner på hver av objektene. At det ikke skulle bli den endelige prisen var jeg nok så overbevist om allerede da jeg la inn første bud torsdag kveld.
På fredagsettermiddagen begynte jeg å kjenne kriblingen i magen. For å roe nervene tok jeg en tur til en bar i nabolaget. Der slo jeg av en prat med en kompis. Men i stedet for en drink ble det en fresch alkoholfri ingefærøl. Distraksjonen fra å stirre inn i skjermen for å følge eventuelle bud hjalp betraktelig. Pulsen gikk ned og den nervøse svettingen avtok.
Da alarmen på telefonen ringte en halv time før auksjonen skulle avsluttes tok jeg på meg klærne og begynte å gå hjem. Følelsen av å være både fraværende og ytterst til stede var påtagelig. Trappetrinnene opp til leiligheten var tunge.
Da jeg slo meg ned foran datamaskinen så jeg at selger hadde sendt en PM på Messenger. Hun fortalte at jeg var overbudt. Hun lurte på om jeg fortsatt var interessert. Som svar sa jeg at jeg overvåket situasjonen, og la til et smilefjes. Hun kunne neppe misforstå at jeg var interessert. Men hva som var mitt maksbud avslørte jeg ikke.
Noen minutter før auksjonen skulle avsluttes begynte budene å hagle inn. De fleste avanserte med 50, 100 eller 200 kroner i slengen. Min taktikk var knockout-seier. Å legge inn høye motbud var ment for å få folk til å bli usikre. Få de til å kjenne på at her hadde de møtt sin overmann.
Av de tre objektene var det de to produktkatalogene som interesserte meg mest. Prislisten fra 1934 var viktig, men ikke av samme interesse. Det skyldes helt enkelt at til nettsiden så er det bilder av produkter som interesser folk flest. Det sluttet med at jeg betalte 1500 kroner stykk for produktkatalogene. Prislisten derimot kostet 1800 kroner og ble kjøpt av en annen samler som forsker på norsk keramikk.
Etter å kunne puste lettet ut etter budkrigen kjente jeg på en blanding av eufori og forvirring. Å svi av 3000 kroner på to gamle produktkataloger er en del mer enn hva som er normalt for meg.
Nå er det sikkert flere som spør seg hvorfor jeg kjøper to produktkataloger til 3000 kroner, som at på til skal legges ut gratis på nettsiden. Det skyldes helt enkelt at produktkataloger fra Graveren er uhyre sjeldent. Antagelig er dette den eneste sjansen jeg får. Nå kan alle som vil se i katalogene etter de er blitt skannet. I stedet for at de havner i en privat samling som ingen andre har tilgang til.
I perioden katalogene omhandler var Ragnar Grimsrud Graverens fremste designer. Han var også en av Norges mest profilerte formgivere tidlig på 1900-tallet. Å få ytterligere kartlagt hans virksomhet er viktig. Både for meg som privat forsker og forfatter, og for Nasjonalmuseet, KODE og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. I tillegg kan det bidra til økt interesse for Graveren. I dag er arbeidene fra fabrikken alt for rimelige på andrehåndsmarkedet.
Innkjøp av gamle produktkataloger kan være svært kostbart. Ønsker du å bidra til videre drift av nettsiden pluss innkjøp av flere objekter som kan deles gratis med allmennheten er du hjertelig velkommen til å bidra med en donasjon. Det gjør du enkelt ved å bruke Vipps 527697 eller Kontonummmer 6105 06 71819
På forhånd takk til dere alle. Hilsen Mats.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819