Bjørn Ianke er en av Skaninavias fremste møbelsnekkere. Som formgiver arbeidet han med tradisjonelle formuttrykk. Blant Iankes viktigste oppgaver var innredningene til Kongeskipet Norge og Stiftsgården i Trondheim.
Bjørn Ianke (1919–1991) var helt fra ungdomsårene opptatt av snekring og konstruksjon. Som 16-åring laget han sin første båt, en Oslo-jolle. Tross av at Ianke vokste opp i en akademisk familie, der faren var sogneprest i Fredrikstad, var han lite interessert i skolearbeid. Ofte var han å finne hos båtbyggerne Andersenslippen enn på skolebenken. I andre gym strøk han, men lyktes å få artium i 1939.
For å bøte på snekkerkløen studerte Bjørn Ianke i perioden 1939 til 1941 ved Carl Malmstens Olofsskolan og fra 1941 til 1943 yrkesrettet møbelsnekkerutdannelse ved Olofsskolans Verkstad. I 1943–1944 tok han sitt svennestykke, et sjakkbord i jakaranda og epletre. Samtidig jobbet Ianke på Carl Malmstens tegnekontor (1943–1945).
I 1945 flyttet Ianke til Oslo. Der jobbet han i et par år på tegnekontoret til J. von der Lippe Møbler. Straks fikk han i oppdrag å tegne møbler til Lyseby, en eiendom i nyklassisisme stil, som var gitt som takkegave til det dansk-norske for Danskehjelpen under andre verdenskrig. For firmaet deltok Ianke på utstillingen Nordisk Konthantverk i Stockholm (1946). Samtidig leverte han forslag til Foreningen Brukskunst i Trondheim sin konkurranse om hotellmøbler, der ble han tildelt førstepremien. I 1947 fikk han hjemlengsel og flyttet hjem til Fredrikstad og etablerte eget tegnekontor med verksted.
Bjørn Ianke var en av få utvalgte møbelformgivere til å innrede Kongeskipet Norge som ble gitt som gave til kong Haakon VII sin 75-årsdag. Ianke ble tildelt å innrede skipets dagligsalong. Totalt laget han 11 modeller, deriblant bord, stol, konferansebord, lenestol og benk. Konferansebordet i teak ble utført med innlagte messingborder i platen. Møbelsnekkerfirmaet A. Huseby & Co. var blant firmaene som utførte Iankes møbler.
Etter Bjørn Ianke etablerte seg i Fredrikstad fikk han flere lokale oppdragsgivere. Viktigst var Denofa. Allerede første året etter hjemkomsten laget han en lenestol til røkeværelset i selskapets administrasjonsbygning. 1949 leverte Ianke sofa, bord og en monter for oljeprøver. Det samme året formga han både interiører og møbler til administrasjonsbygningens andreetasje, deriblant en buet sofa i engelsk stil utenfor direktørværelset. Til det inntilliggende værelset laget han et plassbygd bokskap av ypperlig kvalitet.
Garderoben i kjelleretasjen er administrasjonsbygningens mest komplekse innredning. Interiøret er inspirert av engelsk skipsinnredning. Ene veggen er med plassbygd sofa i svart hud. Over er et glassvindu i etset og sandblåst glass med motiver fra Denofas virksomheter. På motsatt side er et stort speil med innfelt lys og panelovn med ovnsgitter. Trappegelender og håndløpere som går fra førsteetasjen til garderoben er organisk utformet. De siste oppdragene for Denofa ble utført i 1970.
I hovedparten av sin aktive karriere samarbeidet Bjørn Ianke med møbelfirmaene A. Huseby & Co. og Hans Sundt Monrad i Oslo. Flere av hans stoppede stoler og sofaer for firmaene var konstruert over samme grunnform. Stolen Liten Ianke for Hans Sundt Monrad ble en klassiker hos borgerskapet. Den ble opprinnelig utstilt på Foreningen Brukskunsts høstmønstring i 1956.
Andre møbler var spesiallaget for å senere settes i serieproduksjon. Sofaen Titan til firmaet Kronos Titan ble fra rundt 1957 satt i ordinær produksjon hos Monrad. En rekke av Iankes møbler for Huseby & Co. og Hans Sundt Monrad ble trukket i håndvevd ullstoff fra Elise Jakhellns vevstue.
Bjørn Iankes viktigste samarbeidspartner i Fredrikstad var møbelsnekkeren Lars Aker, som jobbet for det lokale snekkerfirmaet Lars Søland & sønner. De fleste spesielle interiøroppdrag ble utført av Aker. De snakket med hverandre på telefon hver eneste morgen og ofte møttes de hos Ianke for å diskutere ulike prosjekter.
Et av Bjørn Iankes mest prestisjefulle oppdrag var nymøbleringen av de kongeliges, private værelser til Stiftsgården i Trondheim. I perioden 1953 til 1956 tegnet han rundt 30 modeller. Kong Haakon VIIs soveværelse ble innredet til et kahyttlignende arbeidsværelse med skaper, skrivebord i polert tre og stoler i nyklassisisme stil. I frokostværelset var alle møbler i malt bjørk. I Kongens værelse var det mahogni, i prinsesse Astrids pære og prins Haralds teak. Mesteparten av møblene ble utført av de i Trondheim bosatte snekkermesterne Marcus Berg, Edvard Eriksen og Carl D. Fyhn.
I 1959 formga Bjørn Ianke en spisestol, spisebord og sidebord til ambassaden i New Dehli. Spisestolen er et av de fremste enkeltstykkene i norsk møbelkunst. Utformingen er i skandinavisk, organisk stil, men etter kinesisk-engelsk inspirasjonsgrunnlag. Utførelsen er førsteklasses og armlenets svungne form danner spisestolens høydepunkt. Fra 1962 ble stolen produsert av Hans Sundt Monrad i en noe forandret utgave som New Dehli I.
Ianke var lidenskapelig opptatt av å bevare bydelen Gamlebyen i Fredrikstad, og i 1964 kjøpte han Feiergården. Restaureringsarbeidet løp over 14 år. Førsteetasjen ble innredet som verksted og tegnestue. Den bratte trappen opp til andreetasjen var med en eget utformet håndløper i furu som ble avsluttet i en myk vinkel, festet til veggen med treplugger. Bjørn Ianke fikk i 1960 den høythengende Jacob-prisen som anerkjennelse for sitt fremragende arbeid.
©Mats Linder / matslinder.no
VIPPS: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819