Det rister kraftig i hele bygningen. Bråket utenfra er vanskelig å stenge ute. Kjeften i stål knuser murstein og kapper tykk armering som tynne trepinner. Anleggsmaskinen utenfor Davood Zandians atelier på Øra industriområde demolerer et rundt hundre år gammelt fabrikksbygg. Avstanden til ateliervinduene er kun få meter. Tanken på at maskinisten på andre siden av veggen skal miste konsentrasjonen for et øyeblikk ligger i bakhodet. Hva om bygningen vi sitter i plutselig kollapser?
Davood går rundt i atelieret. Hans barnebarn følger etter og fotograferer ham samtidig som jeg fotograferer omgivelsene. På veggene henger utallige bilder. Enkelte malerier er tvers igjennom realistiske. Andre er oppløste i både form og innhold. Han har utvilsomt gode tekniske ferdigheter. Men det er så mye mer. Det er en uro som ligger under og durer. En rastløshet. Som han savner noe. Er det sånn det er?
Du beskriver ditt maleri som magisk realisme. Hva legger du i den formuleringen?
Tiden som er mellom søvn og våkentilstand. Det er ikke helt realisme. Som når vi betrakter et bilde som ved første blikk ser realistisk ut. Men når man ser mer nøye på det så er det ikke hva det utgir seg for å være. Det er magisk realisme.
I januar-februar hadde du en utstilling i Teheran. Der viste du et kjempemaleri med motiv av bokhyller med bøker som står på rekke og rad. Bøkene som står oppstilt, er gamle og slitt. Bøker er som kjent historieformidlere. Hvilken historie ønsker du å fortelle?
For en tid siden var jeg i Gamlebyen og gikk innom Fredrikstad Antikvariat. Da jeg så på alle bøkene tenkte jeg at de stått andre steder, men nå var de her. Samtidig tenkte jeg at nå kan vi lese de fleste bøker digitalt. Da kom tanken på hva kommer skje med boken i 2030. Da har vi nesten ingen bøker. Så da begynte jeg å male bokhyllen fordi at da kommer den til å være for evig. Det er umulig å fjerne en og en bok sånn at de forsvinner. Men det er ikke bare bokhyllen som er selve maleriet, men her er det brukt bøker som inspirasjon. For å finne detaljer om mine hemmeligheter så man nøysomt utforske denne bokhyllen. Bøker har også registrert våre minner og fortid.
I et intervju har du sagt at du maler de du savner. Er savnet en kunstnerisk drivkraft?
Hvis jeg ikke kjenner personen kan jeg ikke male et portrett. Det går ikke. Jeg har ikke energien. Ingenting. Det må være venner eller familien. Hvis jeg har et gammelt bilde av noen jeg kjenner, så er det veldig deilig for meg å male etter det. Da er det masse energi. Men når jeg skal avslutte et portrett så blir jeg trist. Da må jeg tenke på å at jeg snart skal begynne på ny, og da kommer energien tilbake.
Flere av dine motiver blander elementer fra vestlig popkultur og ditt hjemland som er Iran. Opplever du en splittelse i identiteten som du gir uttrykk for i bildene?
Det er et vanskelig spørsmål. Jeg ser på fargene. Det er ikke norske farger. De er fra varmere land. Noen ganger prøver jeg med male kaldere farger, men det går ikke. De varme fargene speiler tiden i Iran og varmen i familien. Når folk kommer på mine utstillinger så blir de glad av de varme fargene.
Jeg opplever at det er store ulikheter mellom individene du maler. Hva skyldes det?
Det spørs på temaer, og om det er personer jeg kjenner. Det er en forskjell på for eksempel en fabrikkseier og de som jobber der. Noen blir symboler i stedet for individer.
I 2020 har du malt et bilde med tittelen «Stop the Execution». Motivet forestiller et avkappet menneskehode som ligger på en bordplate. I all grusomhet er det poetisk og vakkert. Hva er tanken bak maleriet?
I mitt hjemland er det diktatur. En dag i 2019 gikk folk ut i gatene og protesterte mot regimet. Det førte til at i løpet av tre dager drepte politi og militær 1 500 personer og satte 20 000 i fengsel. Når jeg sitter i Norge kan jeg ikke gjøre noe som helst. Min protest blir å lage maleriet og legge det ut på Facebook.
Hva er dine planer i tiden som kommer?
Jeg vil bare male.
Ønsker du å komme i kontakt med Davood Zandian kan du besøke hans nettside mail@davoodzandian.com eller sende en e-post til mail@davoodzandian.com
(Intervjuet er et prosjekt initiert av Østfold kunstsenter for å profilere Østfoldkunstnere)
CV:
Davood Zandian, bosatt i Sarpsborg (f. 1954, Teheran, Iran)
Utdannelse:
Teheran kunstskole, 1969–1970
Teheran kunstskole, 1972–1973
Teheran kunstakademi, 1974–1976
Litteraturakademi, 1977
Separatutstillinger (i utvalg):
Iranshahr Galleri, Tehran, Iran, 2018
Galleri Røed Jeløy, Moss, 2017
Hydrogenfabrikken, Fredrikstad, 2016
Sarpsborg Kunstforening, 2016
Solli Brug, Sarpsborg, 2014
Galleri Apadana, Iran, 2009
Isfahan Contemporary Art Museum, Isfahan, Iran, 2008
Elverum Kunstforening, 1992
Kunstnernes Hus, Iran, 1981
Kollektivutstillinger (i utvalg):
Høstutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo, 2017
Sommerutstilling, Østfold kunstsenter, Fredrikstad, 2015
Haugesund Billedgalleri, 2014
Høstutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo, 2013
Østlandsutstillingen, 2003
Karmøy Kunstforening, 1993
Bergens Kunstforening, 1989
Innkjøp: Isfahan Museum of Decorative Arts, Iran
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819