Veien fra parkeringen opp mot huset oppleves som man er på vei inn i en labyrint. Gårdsplassen er dekket med terrassebord og husveggen med planter. Videre nedover den slake skråningen kommer vi til et romslig drivhus. Blomstene står tett i tett og luften er massiv av duftinntrykk. Svein Ove Kirkhorn gnir fingrene mot bladene og lukter.
Han viser veien videre inn i huset. Entreen er full med ting. Men Kirkhorn er blitt fortalt at det er forskjell på en ting og en gjenstand. Gjenstandens trumfkort er at den har en historie av betydning. Hva av hans ting som har en historie blir vi snart kjent med. Men først blir vi tatt inn i hulen. En sal med rundt 8 meter i takhøyde. Hjertet er bordet med symaskiner. Flankert av høye reoler stappet med ting som skal bli gjenstander.
Du har bakgrunn som tekstilkunstner. Samtidig jobber du med klær, foto og performance. Hvor er ditt kunstneriske fundament?
Jeg vil bruke et enkelt ord som heter «dialog». Dette begrepet vises gjennom tekstil og klær. Alt vi har på oss og alt vi uttrykker oss med. Klær har sitt eget språk. Det er et sterkt språk som forteller alt mulig, det være seg fremvisning av penger og makt, men også om tilhørighet, kjønn, alder og tidsepoke. Jeg synes det å bruke klær som uttrykksmiddel er det som ligger meg nærmest.
For et par år siden snakket du om å fotodokumentere Fredrikstad Vikleverksted og Farman Frisør i Fredrikstad sentrum. Du er opptatt av deres historie og kontinuitet. Hvor viktig er historiefortellingen for deg som person og kunstner?
De menneskelige historiene er viktige, og ikke bare de historiske fakta. Jeg får veldig fort empati for gjenstander som har tradisjon og som er overleveringer fra tidligere generasjoner. Historien igjennom overlevering av kunnskap og hvordan det blir brukt er det som fascinerer meg mest. Det å kunne gå inn i et rom, en verden hvor tiden har stått stille, men som fremdeles fungerer med tradisjoner, kunnskap og gjenstander, har en sterk påvirkning på meg.
Etter å ha sett noen av dine performancer så sitter jeg med et inntrykk av skjønnhet, ensomhet og kontaktsøkende. Gir det mening?
Jeg ønsker at arbeidene mine skal bygge bro og skape dialog. De skal motvirke ensomhet. Eller faktisk få publikum til å kjenne på følelser som ensomhet eller fellesskap. At klær binder oss så sterkt sammen og på samme måte kan skille oss ad. Jeg bruker dette som et fundament, som et sted jeg ofte henter energi fra til nye arbeider.
Til sommerutstillingen på Østfold kunstsenter i 2016 laget du performancen Picnic der publikum ble invitert til å ta på seg dine drakter i røde og hvite kvadrater. Jeg gjorde det først motvillig da jeg ikke følte meg komfortabel, litt som en klovn. Men etter en stund var det deilig da alle stilte likt, uansett hvem man er, og status. Hva er din tanke med å kle ut publikum?
Min bærende idé var å kjenne på det å være en gruppe som sitter sammen og en gruppe som står utenfor og ser på. Det blir vi og dem. Et samhold på begge sider. Kanskje sterkest blant de som deltar inni gruppen. Det kan ha en positiv effekt når man fremstår som helt like. Da går det ikke på kjønn, alder, hudfarge, legning og annet. Det går mer på «hva har du å si, hva har du å fortelle meg, hvem er du egentlig. Hvilken historie bærer du på?». Man tar bort noen barrierer og åpner opp. Folk fra forskjellige steder i verden sitter plutselig og snakker sammen og vil ofte gjerne treffes igjen. Det er et sosialt eksperiment, men det har også et visuelt aspekt, det er et tablå, et bilde, en «tidslomme». Man lurer på – er det riktig det jeg ser?
Som tekstilkunstner er du opptatt av taktilitet? Hvor viktig er tekstilens materialitet i arbeidene?
Det er veldig viktig hva arbeidene er lagd av, hvordan de oppfører seg, hvilke kvaliteter de har og hvordan de er fremstilt. Jeg vil gjerne benytte meg av naturmaterialer – selv om de ofte ikke er fremstilt på en gunstig måte. De er mer behagelig å ha på seg. Det er mye lettere å skape og forme i naturmaterialer enn mange syntetiske materialer. Jeg har også brukt syntetiske materialer hvor materialene har vært viktigere enn det taktile og behagelige. Dette på grunn av bæreegenskaper og formegenskaper. At de kan stå av seg selv eller bære seg selv – i store volumer og store former. Her snakker jeg om materialer som bilslanger og store oppstivede stoffer opprinnelig ikke tenkt for klær eller kostymer.
Du er født i Oslo og bor siden mange år på Hvaler som er et lite øysamfunn med rundt 4 000 innbyggere. Hvordan påvirker det deg å jobbe på et sted med få mennesker?
Jeg har oppdaget at det er en fordel. Det gir meg ro og en sjanse til fordypning. Her har jeg også et atelier og et bosted som jeg er blitt veldig glad i. Jeg er veldig sosial og blir veldig lett avsporet. Da jeg bodde i Bergen og i Fredrikstad sentrum fikk jeg besøk eller gikk på besøk en til to ganger hver dag. Sånn fungerer det når man er midt blant alle sine kollegaer og venner.
Hva er du opptatt av nå i tiden som kommer?
Min drøm er å få lage en eller flere utgivelser, kataloger, bøker over mine verk. Men jeg ser også vanskelighetene her, da det er et stort økonomisk løft. Men det er en drøm å få samlet og gitt ut og delt mitt arbeid og på den måten gjøre det tilgjengelig for flere. Samtidig har jeg lyst å utvikle klesplagget med alle dets muligheter. Her ønsker jeg også å involvere brukeren av klærne til å være kreativ, til å endre plagget etter stemning, vær og vind. Hvordan klesplagg forholder seg til person, kropp og rom er en uutømmelig kilde til inspirasjon.
Ønsker du å komme i kontakt med Svein Ove Kirkhorn kan du sende en e-post til post@kirkhorn.net
CV
Svein Ove Kirkhorn, bosatt på Hvaler (f. 1956, Oslo)
Utdannelse:
1981–1986 Kunsthøgskolen i Bergen, Institutt for tekstil
1980 Glasskolan i Orrefors (Åkrahällskolan), Sverige
1979 Kunsthøjskolen i Holbæk, Danmark
Separatutstillinger (i utvalg):
2018 Kameleon, Ørland/Bjugn Kunstforening, Brekstad
2013 Habitat Skimmer, Galleri Ask, Åsgårdstrand
1998 DADDY DADDY, Galleri Format, Oslo
1997 SHELTER, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
Gruppeutstillinger (i utvalg):
2019 Picnic, Hovedøya Kunstsal, Oslo
2012 Contemporary Norwegian Craft, Istanbul, Tyrkia
2000 VANITAS, Kunstnerforbundet, Oslo
1995 Brytninger, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
Kostyme- og sceneoppdrag (i utvalg):
2018 Sankthansnatt på Inderøen – danseforestilling av Odd Johan Fritzøe
2013 Adventura botanica – danseforestilling av Odd Johan Fritzøe
1987 Keisar og Gallilear – Det Norske Teater
Kunst i offentlig rom (i utvalg):
2001 Torsnes Sykehjem, Fredrikstad
1998 Mosseporten VGS, Moss
Offentlige innkjøp (i utvalg):
Fredrikstad kommune kunstsamling
Norsk Kulturråd
Østfold fylkeskommune
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819