Magne Kvilstad var en av de mest toneangivende keramikerne i 1950- og 1960-årene. Hans minimalistiske vaser hører til noen av de keramiske høydepunktene fra perioden.
Magne Kvilstad (1925–1991) startet sin keramiske karriere ved Ganns Potteri & Teglverk i Sandnes. I 1948 begynte han ved Graverens Teglverk. Der ble han kjent med keramiker William Knutzen som var keramikkavdelingens kunstneriske leder. I perioden fra 1950 til 1953 studerte Kvilstad på Statens håndverks- og kunstindustriskole under gullsmed Jacob Prytz og keramiker Jens von der Lippe. I 1952/1953 delte han verksted med en tidligere assistent av Gustav Vigeland. Sammen laget de suvenirer i keramikk for de olympiske vinterleker i Oslo 1952 og Vigelandsanlegget.
I 1953 flyttet Magne Kvilstad og kona Inger til Jæren. Der etablerte han et keramikkverksted på konas hjemsted. På verkstedet laget han i hovedsak brukskeramikk i leirgods og chamotte, utstyrt med grafisk strekdekor. I 1955 flyttet de til Bærum. Året etterpå overtok han Kåre Berven Fjeldsaas verksted på Blommenholm da denne ble designer ved Stavangerflint. Det samme året etablerte Kvilstad MK-Keramikkverksted. I første etasje laget han bruksorientert leirgods, mens i andre etasje ble det utført unike arbeider i steingods.
Jens von der Lippe skrev i Bonytts eksportnummer 5/1957 at Magne Kvilstad ”viser lødig keramisk sans og et støtt, sikkert grep på materialet.” Senere samme år debuterte han på Foreningen Brukskunsts Høstmønstring i Kunstnernes Hus. Rektangulære fat i leirgods med svart glasur og nonfigurativ dekor og mønster ble vist. Snarlike fat ble også utstilt på Verdensutstillingen i Brussel følgende år.
I 1958 deltok Kvilstad på den skandinaviske utstillingen Formes Scandinaves i Palais du Louvre, Paris. Arbeidene var små hvitglaserte steingodsvaser med firkantet relieff og brun glasur. Vasene ble senere et fast innslag i hans modellkatalog. Som følge av utstillingen i Paris mottok Kvilstad i 1959 stipend fra Fondet for dansk-norsk samarbeid. Stipendet ga ham muligheten til å studere ved en dansk keramikkbedrift. I perioden laget han flere arbeider inspirert av Axel Saltos ting for Den kongelige Porcelainsfabrik.
I 1959 etablerte Magne Kvilstad MK-Keramikkskole for å bøte på dårlig økonomi. Sammen med elevene arrangerte han ved skoleårets slutt elevutstillinger i Kulturhuset på Stabekk. Samme år utstilte han igjen på Foreningen Brukskunsts Høstmønstring. Gjennombruddet kom med noen store, støpte vaser. Enkelte var nærmest glatte i formen, mens andre hadde horisontale vulster. Sistnevnte ble dobbelglasert med en mørkere glasur i bunn. Det resulterte i ekstra dybdevirkning. På den samme utstillingen viste Kvilstad vaser i chamottekeramikk, sparsomt glasert i jordfarger.
Et særtrekk ved Kvilstad keramikk er en skulptural tilnærming til formen. Arbeider hadde samtidig et minimalistisk uttrykk. I slektskap med tradisjonell, japansk verkstedkeramikk. Omkring 1964 laget han teserviset Seremoni. Koppene er konstruert over en sylinderform. Den isolerende stetten var svartmalt mens korpus var glasert. Senere ble koppene utstyrt med hanker, noe som forringet det opprinnelige, seremonielle preget. Tekannen i Seremoni er som koppene komponert over sylinderen.
I 1960 utstilte han på Triennalen i Milano. Triennalen var i 1950- og 1960-årene et viktig utstillingsvindu. En rekke skandinaviske designere fikk internasjonalt gjennombrudd der, deriblant Grete Prytz Kittelsen. Senere samme år viste han keramikk på utstillingen Scandinavian Arts & Crafts på Fredrik Lunnings galleri Georg Jensen Inc. på Fifth Avenue i New York. I 1962 ble Kvilstad tildelt gullmedalje på en internasjonal keramikkutstilling i Praha. 1963 var derimot det siste året Kvilstad utstilte internasjonalt.
Tidlig i 1960-årene var Magne Kvilstads formrepertoar nærmest minimalistisk. Tidstypiske var de sylindriske vasene i lys oker glasur. De kom i forskjellige varianter, med åpning i plan med munningsranden eller nedsenket i sylinderformen. Med slike variasjoner skapte han et dynamisk uttrykk. Vasene med vulster ble laget henholdsvis med myke, runde eller skarpe kanter. De ble glasert i grålig kremhvit til olivengrønn farge mørk og lysere valører. I midten av tiåret interesserte han seg igjen for chamottekeramikk. En liten serie vaser fra omkring 1966 ble dekorert med blåsvart begitting.
Rundt 1970 utførte Magne Kvilstad en serie rektangulære vaser i gråhvit glasur med kanter og opphøyde partier med brunlig glasur. Korpus har et organisk, abstrakt segl som bryter med den distinkte grunnform. Senere samme tiår ble formspråket og glasurene roligere. Han viste frem veldreide vaser og skåler i klassiske former. Glasuren var ofte i én farge, og som små aksenter brukte han bladgull. På 1980-tallet laget Kvilstad eksperimenter i tynt gods med malt dekor og bladgull.
Fordi Magne Kvilstad ikke likte mye publisitet trakk han seg etter hvert unna fra offentligheten. Det kan forklare hvorfor få i dag vet hvem han er. Se mer i Magne Kvilstads produktkatalog fra 1960-tallet.
©Mats Linder / matslinder.no
VIPPS: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819
Magne Kvilstad signatur
