Hva skjer når et museum har akutte skader eller må flytte gjenstander som er lagret på magasin. Vanligvis stenges museet eller så skjer ting i stillhet. På Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum velger man annerledes løsninger og inviterer publikum inn i en pågående prosess. 7. desember åpner utstillingen MAGASIN.
Da jeg kom til Trondheim i 1997 ble jeg møtt av et Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som åpnet armene for publikum. Nåværende direktør Åshild Adsen følger den samme åpenheten. I perioden fra 7. desember til 23. mars utstiller Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum alle museets stoler, som samtidig avfotograferes.
Museumssamlingen rommer stoler fra renessansen til ubrukte eksemplarer fra fabrikkene. Pluss stoler som grenser til kunst. Sistnevnte er tilfelle med Erlend Leirdal. Hans stoler kan ved første blikk ligne på noe som er snekret sammen av en mindre snekkerkyndig person. Men slik er det ikke. Leirdals stoler er spennende konstruksjoner som omfavner den arketypiske stolen. Arbeidene til Erlend Leirdal var på en måte mitt første møte med norsk kontemporær kunst/kunsthåndverk. Helt siden den gang har hans kunstnerskap interessert meg.
Etter å ha blitt tilsendt noen bilder fra museet i forkant av åpningen kommer flere personlige minner til overflaten. Ved tidligere anledninger har jeg skrevet om at da jeg kom til Norge solgte jeg en del «prylar» til museet. En av museets stoler, Peter Hvidt og Orla Mølgaard-Nielsens AX-stolen, kjøpte de for en rimelig penge. AX-stolen skapte bølger i det skandinaviske designmiljøet da den kom på markedet rundt 1947. Som en liten passus kan nevnes at Sven Ivar Dysthe arbeidet for Hvidt og Mølgaard-Nielsen en periode i 1950-årene.
I 1984 var Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum første stoppested for utstillingen Interiør Nå. Norsk eksperimentell design. Innovative møbler, tekstiler, lamper og mye annet ble vist og diskutert. Museet fikk flere møbler i gave fra fabrikkene, som Tone Grimsruds Frontal II.
En annen stol museet fikk etter den vandret et par år var Terje Ekstrøms stol Ekstrem. Den er utstyrt med en «strømpe» i svart fleksibelt stoff med røde striper. I dag er det Varier som produserer stolen. Jeg har en oppfordring til de. La oss se Ekstrem i sprekere stoffer, og gjerne med striper som de tidlige Ekstrem-stolene.
Ingen av de norske kunstindustrimuseene er særlig godt utstyrt med norske stoler fra 1920/1930-årene. Derfor er det spennende at Adolf Kristiansens art deco stol i sort- og oransjerød furu blir utstilt. Som tilleggsinformasjon kan nevnes at den kom til museet som et bytte fra Kunstindustrimuseet i Oslo.
Så til enda en personlig betraktning. Omkring år 2000 døde Finn Brodahl. Han begynte som designer ved Trondhjems Jernindustri i 1930. Ved en lunsj på museet ble jeg spurt av museumsledelsen om jeg kunne kontakte familien til Brodahl da de ønsket å innlemme hans stålrørmøbler i samlingen. Må innrømme at jeg syntes oppdraget var litt creepy og droppet det hele.
For de som bor i Trondheim tenker jeg det må være spennende å følge utstillingen kontinuerlig. Det jeg liker er at museet tar formidlingen nedpå og gir folk innblikk i vanlig museumsarbeid. Utstillinger må ikke være kompliserte eller særlig kostbare for å få unge som gamle til å interessere seg for kultur.
Får avslutte med å si at det klør i rokkefoten nå, vil sette meg på Trondheimstoget, slentre inn på museet og digge konseptet.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819