Pål Vigeland er en av landets fremste metallkunstnere. Denne boken ble utgitt i anledning utstillingen «When Metal Becomes Nature» i Galleri Langegården, Bergen. Utgivelsen er en overdådig mønstring i design, kunsthåndverk og kunst.
Boken starter med et forord av kunsthistoriker Jorunn Veiteberg, der hun tar utgangspunkt i Pål Vigelands skulptur Blikk-Fang, som ble innkjøpt av Nasjonalmuseet i 2015. Over noen sider navigerer hun leseren i Vigelands siste tiårs kunstnerskap.
Kunsthistoriker Gunnar Danbolt er bokens hovedforfatter. I overkant av 140 sider forteller han kronologisk historien om Pål Vigeland. Fra oppveksten i en kjent kunstnerfamilie, til utdannelse, designer for Theodor Olsen Eftf., kunsthåndverkeren og perioden som selvstendig kunstner.
Skomaker bli ved din lest. Det uttrykket passer ikke inn i Pål Vigelands verden eller vokabular. Vigeland har en mangslungen karriere. I boken forstår man straks at han ikke var en vanlig formgiver da han jobbet for Theodor Olsen Eftf. Vigelands arbeider for gullsmedprodusenten var langt fra bestselgere. Snarere distinkt utformede kunsthåndverksobjekter, preget av nøktern formtematikk.
For arbeidsgiveren tegnet han i 1972 et bestikk i stål og plast. Designet er stramt og universelt, asketisk og med linjer til japansk minimalisme og Scandinavian design. Det mørke skaftet er festet med runde nagler i metall som er så overdimensjonert at de fungerer som dekorelement. Sirkelformen går igjen i flere av hans arbeider for Theodor Olsen Eftf. Både i smykker og korpusarbeider.
I 1981 sluttet Pål Vigeland som formgiver og etablerte eget verksted. I stedet for å jobbe med kostbart sølv gikk han i gang med å lage bruksgjenstander i kobber og messing. Vigeland kom straks til å ta i bruk universelle former, som sirkel, oktogon og spiral. Samtidig fik materialenes overflate en alt sterkere betydning for formenes uttrykk. Kobberet ble hammerslått og patinert. Objektene fikk maleriske kvaliteter og materialiteten i arbeidene ble fremhevet. Enkelte verk har et arkaisk uttrykk. Deriblant et kobberfat, tilhørende Kunstmuseet, Nord-Trøndelag. Andre arbeider har en suggererende kraft, lignende den vi fornemmer i Anish Kapoors kunst.
Omkring 1990 gikk Pål Vigeland fra å være en kunsthåndverker til å trå inn i billedkunstnernes rekker. Objektets praktiske betydning var blitt uvesentlig. Det arkaiske uttrykket ble ytterligere poengtert. Skulpturene får en eksistensialistisk karakter. I 2000-årene arbeider han oftere med plater som blir satt sammen i kompliserte konstruksjoner. Samtidig med at han jobber som skulptør får han oppdrag for ulike kirker om å lage utstyr som kalker og alterstaker. At Vigeland klarer å håndtere alle disiplinene uten å gå seg vill i de ulike uttrykkene vitner om sterk kunstnerisk integritet.
Boken kan rekommanderes ut fra flere hensyn. Den er ypperlig illustrert og har en meget tiltalende layout. Forfatterne er solide i kunnskapsformidlingen og tekstene har en god driv. Hvis man skal pirke kan man utsette på at papirkvaliteten på en slik utgivelse burde vært ørlite tykkere. Men det tatt i betraktning er det kun flisespikkeri.
Boken kan bestilles her
Tittel: Pål Vigeland : When Metal Becomes Nature
Forfatter: Gunnar Danbolt, mfl
Forlag: Arnoldsche
Årstall: 2019
Sideantall: 224
Språk: Norsk og engelsk
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819