Egersunds Fayancefabrik var i to århundrer en av Norges største keramiske bedrifter. De første tiårene var produksjonen av pottemakerkarakter. Senere laget man enklere servisegods etter engelsk forbilde. Rundt 1900 utførte norske kunstnere arbeider med et mer personlig uttrykk. Blant firmaets mest kjente utøverne kan nevnes Andreas Schneider, Kitty Kielland og Oluf Wold-Torne.
I november 1846 ble en kontrakt mellom Johan Feyer og handelshuset J.A. Köhler & Co. i Stavanger undertegnet. Feyer hadde fått driftskapital for å opprette et potteri i Egersund. Allerede samme måned som kontrakten ble signert startet arbeidet med å sette opp fabrikksbygningene. Anlegget ble satt opp etter engelsk mønster til en pris som godt oversteg de beregnede kalkylene.
Høsten 1847 startet produksjonen på Feyer Potteri, som senere fikk navnet Egersunds Fayancefabriks Co. De første årene bød på både oppturer og nedturer. I 1849 var en lang arbeidsstans og i desember var J.A. Köhler & Co. nødt å trekke seg ut av samarbeidet. Johan Feyer overtok både fabrikksanlegg og alle eiendommer. Samtidig fikk J.A. Köhler & Co. en pant på over 7 000 speciedaler i potteriet. Året etterpå fikk Feyer problemer med å håndtere etterspørselen. Fabrikken ble utvidet og arbeidsstokken økte. Tendensen holdt seg til midten av 1850-årene.
En stor del av Egersunds serviseproduksjon i slutten av 1800-tallet ble utstyrt med trykket dekor. Mønstrene ble ofte kjøpt i utlandet, deriblant det klassiske Willow-mønsteret. Samtidig fant man inspirasjon i norske, nasjonale plansjeverk. Deriblant Adolph Tidemands illustrasjoner fra Norsk bondeliv (1861) ble brukt. Populært var også portretter av europeiske kongeligheter.
Det store løftet for Egersunds Fayancefabrik kom i 1898 på Bergensutstillingen da fabrikken viste nye keramiske arbeider til Andreas Ollestad. Han hadde flyttet fokus vekk fra pottemakeriet til internasjonal kunstindustri. Ollestad laget et stort antall modeller i organisk jugend, inspirert av japanske og franske former, med glasurer i duse farger. Fabrikken skjønte å ta vare på den prestisje som lå i suksessen og ga fajansearbeidene ved fabrikken reisebidrag for å besøke utstillingen.
I tiden mellom 1900 og 1914 tok Egersund i bruk flere av samtidens norske kunstnere og kunsthåndverkere. Kitty Kielland tegnet mønsteret Bækkeblom som ble brukt på ulike serviser. Jacob Sømme formga den klassiske alkemuggen i 1910 og det samme året dekoren Småpiker. I begges tilfeller lå det nasjonale som et bakteppe.
Oluf Wold-Torne og Andreas Schneider ble begge brukt i produksjonen rundt 1910. Wold-Torne laget noen fine motiver til Bergensutstillingen i 1910. Senere ble Andreas Schneiders elev Jacob Bjorheim en viktig kunstnerisk kilde for fabrikken. I 1912 formga han eggehønen Perlehøne som Schneider dekorerte.
Etter første verdenskrig gikk Egersunds Fayancefabrik inn i en ekspansiv periode. I anledning Foreningen Brukskunst sin utstilling Norsk Keramikk i 1918 fikk Egersund berettiget positiv kritikk, mens Porsgrunds Porselænsfabrik fikk det motsatte. Det må følgelig vært motiverende for Egersund. Theodor Friestad stod bak mange modeller og utførte schwungfull blomster- og dyredekor.
Fabrikken laget i 1920/1930-årene flere serviser i behersket ånd med enkle dekorer i en norsk fortolkning av europeisk art deco og funksjonalisme. Thorbjørn Feyling og Anker Olsen sto bak noen av de mest populære dekorer. I 1937 kom Egersund med en omfangsrik produktkatalog som illustrerer firmaets store variasjon.
I perioden fra 1933 til 1934 arbeidet Ragnar Grimsrud for Egersunds Fayancefabrik. Der møttes han av en annen bedriftskultur enn på Graveren. Fra å hatt det øverste kunstneriske ansvaret ble han del av et mer komplisert system. Grimsruds høydepunkt fra Egersund-perioden var kaffe- og testellet Åse. Det følger nærmest et funksjonalistisk program, på lik linje som svensken Wilhelm Kåges Praktika-servise for Gustavsberg.
I 1950 ble det foretatt store utvidelser og arbeidsstokken nærmet seg 500 personer. Kaare Blokk Johansen var en av firmaets mest kjente formgivere. Hans design ble utstyrt med dekor av blant andre Ingrid Marcussen og Unni Johnsen. Sistnevnte stod bak den populære Solsikke-dekoren.
I 1967 gikk fabrikken sammen med Porsgrunds Porselænsfabrik og flere av Porsgrunds designere tegnet serviser for det nye firmaet. Eystein Sandnes laget et servise der Grete Rønning laget dekor. Et prestisjeprosjekt var Tias Eckhoffs servise i Korulen som dessverre ble skrinlagt rett før det skulle komme i produksjon.
Fra 1975 til 1977 var eieren finske Arabia. I 1978 overtok den svenske keramikkprodusenten Upsala–Ekeby Egersund. Deres søskenbedrift Gefle Porslinsfabrik dekorerte og glaserte for en kort periode Egersunds rågods. I 1979 ble firmaet lagt ned.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819