Nå merker jeg at jeg snart kommer til å klikke og skrive i affekt. Innimellom så blir jeg bare alt for forbanna. Som om trykkokeren har fått stå på for lenge. Dessverre er det en tanke som kommer om og om igjen. Så tenker jeg at nok er nok. Hvor ble det av kvinnene?
Det burde jo være en selvfølge at alle kjønn får den oppmerksomheten de fortjener og at ingen blir overkjørt eller forbigått. Dessverre er det ikke slik i samfunnet. Det er mange som driver med hersketeknikker, bevisst og ubevisst.
Å gjøre andre usynlige er en kjent hersketeknikk som brukes av sosiopater. Men det er dessverre slik at verktøyet også brukes i mange andre sammenhenger. Innenfor kunsthistorien finner vi flere eksempler på akkurat det. De Herrer har gjennom århundrer menget seg sammen og snakket sin egen sak. Utenfor har kvinnene fått ta til gode med skjervene.
At menn og kvinner skal være likeverdige innenfor kunsten burde være en selvfølge med tanke på at kunstverden ønsker å fremstå som rettferdig. Men slik er det ikke. Så da ønsker jeg å slå et slag for de «bortglemte» kvinnene i norsk design- og kunsthåndverkshistorie.
Det nye Nasjonalmuseet som er på plass i 2020 håper jeg har skjønt sin besøkelsestid. De har en plikt og ansvar for å sette kvinnene på kartet. Nå har de hatt mange år å jobbe med oppgaven. Hvis ikke det skjer er det en stor skuffelse og en selverklært mistillit.
Vil i den anledning trekke frem et aktuelt eksempel. I april 2018 fikk jeg en forespørsel fra Nasjonalmuseet om å etterlyse arbeider utformet av billedkunstnere for Th. Lunde. Etterlysningen gikk meget bra og jeg formidlet et møblement tegnet av billedkunstneren Henrik Sørensen. For en stund siden fikk jeg en henvendelse fra en privatperson som snappet opp innlegget. I generasjoner har familien hatt en gyngehest av Frøydis Haavardsholm utført ved Th. Lunde.
Hennes gyngehest er sett med mine øyne noe av de mest spreke som er blitt formgitt i tiden rundt 1920. Sørensens møblement derimot er nærmest å betrakte som en kopi av engelsk nyklassisisme. Da museet fikk muligheten å låne inn gyngehesten takket de nei. Uten at jeg skal gå inn på diskusjonen jeg hadde med Nasjonalmuseet så må jeg si at jeg ble opprørt – meget opprørt. De hadde en gylden mulighet å vise et utrolig godt kunstindustriobjekt som var sterkt koblet opp mot tidlig internasjonal modernisme og norsk bondekultur. Lenge tenkte jeg at det var en fallitterklæring for Nasjonalmuseet.
Så nå vil jeg prøve på å slå et slag for de «falne» kvinnene. Kan vi straks begynne å få de på kartet. La oss bli bedre kjent med Frøydis Haavardsholm, Else Poulsson, Ruth Mäkelä, Eva Haase, Ia Torgersen, Eva Børresen, Ingrid Olavesen, Dagrun Høyem, Sigrid Eckhoff, Marie Karsten, Gro Bergslien, Lucy Piene, Grete Rønning, Edla Freij, Anne-Marie Backer Mohr…
Hvis du mener det er viktig at kunstnere, uansett kjønn, skal få samme plass i samfunnet og historiebøkene, så del dette innlegget.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819
