På toppen av et fjell i Fredrikstad sentrum har smykkekunstner Putte Helene Dal verksted. Der lager hun smykker fra eksisterende objekter. Underfundige og humoristiske, men med dypere undertoner.
Putte Helene Dal (f. 1969) er født i Oslo og flyttet til Bærum som femåring. Som ungdom flyttet hun tilbake til Oslo, og har siden bodd en rekke steder i inn- og utland. Da Dal var rundt 19-20 år gammel reiste hun i Asia og handlet smykker for å selge i Europa. Drømmen om å starte som smykkedesigner med produksjon i Indonesia, ble til.
For å kunne drive i faget innså Dal at hun måtte lære seg håndverket, og begynte på Elvebakken VGS der hun studerte gullsmed grunnkurs (1993–1995). Etter en tid ble det imidlertid klart at det ikke var håndverket som fanget hovedinteressen. Hun ble anbefalt av lærerne å søke til en kunsthøgskole, og fullførte derfor ikke svennebrev. I mellomtiden ble ideen om å etablere virksomhet i Indonesia forkastet.
I perioden fra 1995 til 1999 studerte Dal på kunstskolen Moore College of Art and Design i Philadelphia, USA. I løpet av studietiden tok hun permisjon et halvt år. De to siste årene valgte hun skulptur som hovedfag, med fokus på metall. Samtidig tok hun mange smykkekurs, og laget flere bærbare skulpturer sveiset i stål.
Da oppholdstillatelsen i USA løp ut, flyttet Dal tilbake til Norge og startet på Kunsthøgskolen i Oslo våren 2000. Der hadde hun Sigurd Bronger som veileder på Institutt for metall. Under studietiden flyttet hun til Fredrikstad, studerte deltid en periode, og fullførte hovedfag først i 2003. På Hovedfagsutstillingen viste hun blant annet smykkene Seeking og Timer. Seeking er laget av en propp til en vaskekum og et plastrør med en sugekopp som etterligner et stetoskop. Utformingen kan få oss til å fundere over det å være singel og det å prøve å finne noen.
Etter studiene var Dal nødt å ta ulike jobber for å få endene til å møtes. Viktig var treårig Statens treårige arbeidsstipend for yngre kunstnere (2004–2007). Det førte til at hun fikk mulighet til å fordype seg i eget arbeid, søke separatutstillinger og markere seg. Hun engasjerte seg også sterkt i det lokale kunstmiljøet.
Putte Helene Dal arbeider i hovedsak med å lage smykker av allerede eksisterende objekter – såkalt readymades. En av grunnene er at hun liker objektets iboende historie og det å gi nytt liv, en ny historie. Hennes arbeidsprosess kan sammenlignes med en form for readymade-collage.
Nærmest som en fortsettelse av avgangsutstillingens Seeking var en serie brystmykker med navnet Søker Kontakt (2004), laget av en rekke forskjellige stikkontakter. Disse kontaktsøkende arbeidene ble vist på Norske Kunsthåndverkeres Triennale 2004, på Kunstindustrimuseet i Oslo, og fikk Hederlig omtale av Kunsthåndverkprisens jury.
Tidligere arbeidet Dal mest med kjente objekter, som ulike typer kjøkkenredskaper. Hun var opptatt av hva tingen kommuniserte. I de senere år har Dal derimot arbeidet med mindre gjenkjennelige ting. Nå er det mest designet og funksjonen til smykket som er interessant. En av grunnene til at Dal bruker brukte gjenstander, er at hun helt fra hun var liten, har gått på loppemarkeder, og elsker selve skattejakten.
På verkstedet har hun flere plastesker med ekstra fine objekter som én dag kan bli til smykker. Ellers så er den kunstneriske prosessen todelt. Enten lager hun arbeider som oppstår ut fra hva hun finner, mens andre ganger har hun en overordnet idé der hun finner ting som passer inn.
På utstillingen Smukt på Nordnorsk Kunstnersenter i 2007 viste Dal anhenget Kjekt å ha. Det er laget av en antisklimatte i lys grønn transparent plast, montert på en oval ramme i hvit plast. Tittelen i dette tilfelle er humoristisk og setter ting på spissen. Spørsmålet er hvor ofte man trenger en antisklimatte, og er det nødvendig å gå med en rundt halsen?
Siden 2014 er Dal medlem i kunstnergruppen ARKIVET sammen med Hilde Dramstad, Elsie-Ann Hochlin, Camilla Luihn og Ella Heidi Sand. Sammen har de en utstrakt utstillingsvirksomhet i inn- og utland.
De siste årene har Dals arbeider fått et mer poetisk preg. Samtidig stiller hun spørsmål ved egen og andres eksistens. Anhenget Furet værbitt fra 2019 er laget av et såpestykke som hun har brukt i nesten 15 år for å «smøre» sagbladene med før hun sager. Dal forklarer arbeidet med at hun, som såpen, én dag kommer til å oppløses og ikke lenger kan møte sitt eget speilbilde. Fra samme år kommer Visk ut tiden, et smykke med et viskelær som henger i en pendel, festet til en rund form med 12 messingrør. Når brukeren går, beveger pendelen seg og tiden viskes ut.
Dal er representert i flere private og offentlige samlinger, deriblant Nasjonalmuseet, KODE og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819