Har du dager der du går rundt uten å riktig vite hva du føler. Er du opprømt eller bare tom? Euforien som oppleves som en beruselse. Kontakten med underlaget som ikke lenger er der. Du svever. Uansett hva du føler, uten kultur er livet tomt og meningsløst.
Den siste tiden har jeg tenkt på hva kultur er for meg. Eneste konklusjon er at et liv uten kultur for meg er som et liv uten å leve. Kultur er heller ingen klar definisjon. Møtet mellom mennesker er ofte den største kulturopplevelsen. Der vi utbytter erfaringer. Der vi lytter til hverandre. Gir hverandre tid til å tenke, drøfte og tvile.
I en tidsalder der alt skjer veldig fort må vi stoppe opp for å finne tilbake til JEGET. Ikke bare finne balansen i tilværelsen. I jakten på å rekke mest mulig er tanken langt vekk fra kroppen. Følelsene blir en fjern ting som vi mister i det vi puster for å rekke neste setning.
Vi trenger perspektiver for å klare å leve i nuet. Det punktet i sjelen som definerer en form av sannhet. Så lenge vi ikke er sanne til våre egne følelser er vi bare på jakt etter noe annet.
Du skal oppfylle andres ønsker og måloppnåelser. Du står med luen i hånden og venter på å bli behandlet som et menneske. I stedet ser andre på deg som svak. Den negative kulturen hersker. De primitive kreftene begynner å styre ditt liv. Nedbrytningsfaktoren.
Åndelighet er et ord som brukes mye. Min erfaring er at ordet blir misbrukt. Åndeligheten har blitt en oppskrift man skal følge. Jeg er motstander av den type åndelighet der noen andre bestemmer hva åndelighet er. Det er bare du selv som kan finne holdepunktet i ditt liv.
Hva skjer med oss mennesker når vi mister fotfestet? Jo, vi mister kulturen. Det som bærer den ene generasjonen til den andre. Historien og livet består av kontinuitet og brudd. I nuet er det vanskelig å skille de fra hverandre.
Hva er da problemet? Det kan man selvfølgelig spørre seg. Min konklusjon de siste årene er at vi er på vei å bli et historieløst samfunn. Når kulturen kommer langt ned på dagsordenen blir livet alt mer overfladisk. Når menneskene etter hvert ikke er i stand til å tenke er det bare et tomt skall igjen.
I dag var jeg på sykkeltur i byen. Målet var å ta en kaffe på en av to utvalgte kafeer. Noen venner satt ute og nøt dagen og kaffen, og jeg slo meg ned. Vi var fire personer og fire nasjonaliteter. Diskusjonen gikk rundt politikk, barn, kultur, reiser, mat og musikk. Alle personene er engasjerte i samfunnet på hver sin måte. At vi er av ulik nasjonalitet ga diskusjonen en annen dybde. Våre forskjellige erfaringer kaster nytt lys over enkle problemstillinger som ellers i en homogen gjeng ikke er aktuelle å diskutere. Kulturutbytte handler ikke om å være enig i alt, men å gi hverandre motsetninger og nye dimensjoner.
Hat eller kjærlighet? To sterke følelser som er sterkt knyttet til hverandre. Når vi får kjærlighet har vi lettere for å gi kjærlighet tilbake. Blir du slått slår du tilbake eller blir kuet. Må du velge mellom de to velger du kjærligheten. Dessverre er det mye enklere å rive med folk i ondskapens budskap enn det som skaper samhold og nærhet. Jeg innrømmer selv at jeg føler det slik. Men man må faktisk ta kampen og prøve å finne frem til det gode.
Jeg prøver å finne frem til teknikker der jeg snur ryggen til det jeg opplever som utspekulert vondt og meningsløst. Klikkjournalistikken forer oss med nyheter som skal provosere og skape splid i samfunnet. Min metode har siste året gått i å ikke klikke meg inn på saker som omhandler politiske enkeltindivider som motarbeider humanitet. Jeg snur de ryggen og gir de én stemme mindre. Jeg nevner ikke heller de ved navn i sosiale forum. De skal ikke få min oppmerksomhet, på godt eller vondt. Jeg vil heller gi min stemme til de som gir positivitet.
Der politikerne vil dytte på oss et svar med to streker under vil jeg heller lytte til kunstneren som kaster ut en rekke spørsmål til betrakteren. Jeg fanger opp et av de og prøver å finne ut av hva vedkommende tenker på. Kanskje kunstneren ville poengtere noe helt annet enn hva jeg kom opp med.
Kulturen fremste redskap å gi deg og meg er å undre over ting og vokse opp til selvstendige individer.
©Mats Linder / matslinder.no
VIPPS: 527697