Th. Lunde på Lillehammer var nærmest et begrep for rundt 100 år siden. Th. Lunde ble for alvor kjent etter de inviterte kunstnere til å tegne møbler for de.
Firmaet Th. Lunde ble etablert i 1862. I 1905 fikk man eget verksted og fra ca. 1911 begynte man produksjonen av møbler. Man hadde et nært samarbeid med Anders Sandvig som etablerte De Sandvigske Samlinger. Det som i dag er Maihaugen på Lillehammer. Samarbeidet førte til at Th. Lunde produserte enkelte av museets gamle tradisjons- og bondemøbler.
Et vendepunkt for Th. Lunde var da man omkring 1914 startet samarbeidet med kjente kunstnere om å tegne møbler. Henrik Sørensen, Jean Heiberg, Frøydis Haavardsholm, Lars Jorde og Einar Austli var noen i rekken. Møblene ble utstilt på Kunstnerforbundet i Oslo der de fikk stor oppmerksomhet. Th. Lunde hadde også flere utsalg, deriblant i Oslo, Tønsberg og Trondheim.
Denne produktkatalogen er udatert. Men ut fra omslaget mistenker jeg den er fra ca. 1930. På en av de siste sidene er en lysestake med fire løver avbildet. Den kostet den gang 25 kroner. Hva jeg forstår så er den utført etter en gammel modell, muligens tidlig 1800-tallet. Av en tilfeldighet oppdaget jeg i dag at Christiania Auktionsforretning solgt en lignende lysestake på deres siste juleauksjon, og den var datert til 1800/1900-tallet. Lysestaken ble klubbet for hele 8 000 kroner. På side 17 er en lekehest avbildet. Den ble sannsynligvis, opprinnelig utført av treskjæreren Kristen Listad, en gang på 1700-tallet. Hva jeg kan huske så er slike lekehester blitt solgt på norske auksjoner, men da ikke som originale. En opplysning som jeg ikke sett andre steder er at Th. Lunde også solgte billedtepper tegnet av Oluf Wold-Torne. Disse ble vevet av kona Kris Wold Torne.
En av mine absolutte favoritter fra tiden omkring 1920 er Frøydis Haavardsholms gyngehest. I denne katalogen har den produktnummer 101. Hvis man sett Haavardsholms bokillustrasjoner kjenner man igjen hennes ekspressive formspråk i hestens hale og hårkam. For mange år siden annonserte jeg etter hesten i Samler & Antikkbørsen. En eldre herremann ringte og fortalte han hadde en slik gyngehest, men at han ikke ønsket å selge den.
Jeg håper at jeg en dag får tak i en slik gyngehest sånn at den kan plasseres på et av våre kunstindustrimuseer. Du kanskje lurer på hvorfor. Det er flere grunner til det. Kunstindustrimuseene er underrepresentert på norsk design og kunsthåndverk fra 1920/30-tallet. Følgen er at kunnskapen om perioden er svak. Kvinnelige formgivere er også underkommunisert. Hvis man har brukt noen timer i designlitteraturen fra tiden skjønner man snart at Frøydis Haavardsholm var blant de mest sentrale.
I dag er Haavardsholm nærmest utradert fra vår kollektive hukommelse. Sist men ikke minst opplever jeg at hennes gyngehest er erkenorsk, og det tror jeg museumsbesøkere setter pris på – å se tradisjonell norsk design.
©Mats Linder / matslinder.no
