Gerhard Munthe er å regne som Norges første nasjonale multikunstner. Han var fremst billedkunstner, men han arbeidet også som illustratør og dekortegner. Munthe fikk stor betydning og innflytelse for utviklingen av norsk kunsthåndverk.
I 1870 begynte Gerhard Munthe (1849–1929) studere for landskapsmaler Johan Fredrik Eckersberg i Christiania. Samtidig (1870–1873) besøkte han Den Kongelige Tegneskole og fikk veiledning av Julius Middelthun. 1877 reiste Munthe til München der han drev med egenstudier. Der oppholdt han seg mesteparten av tiden frem til 1882. Da Munthe kom hjem til Christiania ble han del av den uoffisielle kunsteliten – «Lysaker-kliken».
De første dekorative arbeidene tegnet Gerhard Munthe i 1891. I et brev til kunsthistoriker Andreas Aubert skrev han: ”Ifjor Vinter under en lengre Rekonvalescens gav jeg mig i Kast med Ornamentikk, Tanken på Opfindsomhed og Respect for Opfindsomhed bragte mig til at tænke paa Industrien, og at der faktisk ikke i Mands Minde er tænkt en norsk Tanke i et Tæppe, aldri i et Tapet, at vore to Porselænsfabriker aldri har offret det en Tanke, at de kunde have noget for sig; men kaver sig i Fallit i Verdenskonkurrance og saa videre.”
En gang i 1891 eller 1892 var han i kontakt med ledelsen for Porsgrunds Porselænsfabrik. For fabrikken tegnet han i denne perioden flere dekorer, men det var bare en av disse som kom i produksjon – Blaaveis – også kalt Maleren Munthes Mønster. Motivet ble malt for hånd på det uglaserte porselensserviset «Facon Meissen». Det drøyede til omkring 1900 før Munthe igjen tegnet dekorer for Porsgrund, men denne gang var det seks sagamotiver. Ingen av hans motiver ble noen større salgssuksess, Blaaveis gikk ut av produksjon i 1907 og de andre i tiden rundt 1925.
Det er innenfor vevkunsten Gerhard Munthe er blitt mest kjent. Interessen for vevkunsten fikk han da kona Sigrun Munthe, inspirert av gammel norsk folkekultur, begynte å veve. Munthes første mønstre var åklemønster. Han utstilte sine første mønstertegninger på Landsutstillingen i Skien i 1891. Til «Sort- og Hvidt-utstillingen» i Christiania i 1893 laget han flere dekorative kartonger til tepper. De første teppene vevde Sigrun, men senere ble de vevet profesjonelt hos Den Norske Husflidsforening i hovedstaden.
I 1898 opprettet Jens Thiis, direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, en vevskole – Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Vævskole. Munthe solgte flere av sine mønstre til skolen. I 1900 mottok Munthe gullmedalje på verdensutstillingen i Paris for tepper utført ved vevskolen.
Et av hovedverkene i norsk bokkunst ved sekelskiftet 1800/1900 var Snorre Sturlasön – Norges Kongesagaer. Munthe utformet bokbind, vignetter, forsatsblad og illustrasjoner. I tillegg illustrerte blant andre Erik Werenskiold, Halfdan Egedius, Eilif Peterssen og Christian Krogh deler av verket. Da Snorre ble utgitt i 1899 ble boken ansett for å være så viktig at den fikk statstøtte, og i 1900 ble en «Nationalutgave» trykket i 70 000 eksemplarer. Et annet viktig bidrag til bokkunsten var Draumkvæde – Et digt fra Middelalderen. Boken ble utgitt av Foreningen for Norsk Bogkunst i 1904.
Gerhard Munthe formga også møbler. Til Holmenkollen Turisthotells Eventyrværelse tegnet han i 1898 interiør og møbler. Deriblant en stol med en stor fantasifugl med åpen dragekjeft som rygg.
Til konsul Cath. Bangs hjem i Christiania formga Munthe i 1907 en hel spisestuegruppe. Stolene til Bang var i en særegen bonderokokko stil med gjennombrutt rygg og art noveau elementer. Mindre kjent er han som ex libris-tegner og gullsmedarbeidene utført av David-Andersen og N.M. Thune.
©Mats Linder / matslinder.no