De beste, harde pakkene er sjelden hos de etablerte bokhandlerkjedene. Det skyldes helt enkelt at de tar inn bestselgere og stabelvarer. Du må derfor være aktiv for å finne frem til gullkornene.
Først en innrømmelse. Jeg har ikke lest noen av disse bøkene. Og som Bo Diddley synger: You can´t judge a book by the cover. Det er virkelig sant. Så da jeg plukket ut disse bøkene gikk jeg ikke etter forsidene. Jeg gikk etter navn, etter personer jeg vet presterer. Derfor tør jeg å kjøpe bøker usett. Fordi at enkelte forfattere ikke skuffer.
Først i rekken er Randi Nygård Liums bok «Tekstilkunst i Norge». Nygård Liums bakgrunn er som tekstilkunstner. Hun har skrevet en rekke tekster om tekstilkunst, deriblant boken «Ny norsk billedvev: Et gjennombrudd» i 1992. I dag arbeider Nygård Lium også som førstekonservator ved Museene i Sør-Trøndelag. I hennes siste bok skriver hun om tekstilkunstens utvikling helt fra vikingtiden til dags dato. For en tekstilelsker som meg så er boken et must. Her blir historien satt i perspektiv, og det er viktig for å forstå de store linjene. Tekstilkunst i Norge er rikt illustrert i farger.
Randi Nygaard Lium. Tekstilkunst i Norge. Museumsforlaget. Trondheim, 2016.
En av mine store favoritter blant dagens designhistorikere er Kjetil Fallan. Han er siden 2013 professor ved Universitet i Oslo. Fallan er utrolig produktiv og har en rekke internasjonale publikasjoner bak seg. Boken «Designing modern Norway: A history of design discourse» er fortellingen om norsk designs utvikling fra slutten av 1800-tallet til tiden omkring 1970. For oss som kjenner Fallans tekster vet at han er en virtuos på tidsperioden 1940-1970. Der briljerer han med sin dype kunnskapskompetanse. Nå ønsker vi selvfølgelig at boken oversettes til norsk og bli rikelig illustrert i farger, enn som her i svarthvitt. Da kommer den til å fremstå som en av grunnpilarene i norsk designhistoriefortelling, og følgelig nå ut til et bredere publikum.
Kjetil Fallan. Designing modern Norway: A history of design discourse. Routledge. London/New York, 2016.
En for meg ny bekjentskap er statsstipendiaten Annemor Sundbø. På baksiden av boken «Spelsau og samspill» skriver hun at den er ”ei blanding av kulturhistorie, minner, myter og hypoteser.” For enkelte kan hennes innfallsvinkel til en fagbok fremstå som noe lurvete. Men jeg elsker det. Det er selvfølgelig fordi at mange historikere slavisk følger en oppskrift om hvordan en tekst bør skrives. Da jeg lest utdrag av Sundbøs tekster er jeg blitt smittet av hennes spontanitet og overraskende refleksjoner. Et sant overflødighetshorn. Hun har også anstrengt seg for å illustrere boken på en utradisjonell måte. Sundbø beviser at vi trenger folk som kommer utenfor de etablerte fagmiljøene, som ser på kunsthistorien med andre øyne. Anekdoter, kunsthistorie, mytologi, håndverksteknikker, og så mye mer er hva vi får ta del av.
Annemor Sundbø. Spelsau og samspill: Glansfull ull og lodne skjebnetråder: Myter og refleksjoner. Bokbyen Forlag. 2016.
Ønsker man å ta del av hva som skjer innenfor dagens smykkekunst bør man kjøpe boken om Reinhold Ziegler – «Cosmic Debris». Forfattere er Halvor Nordby, professor ved Høgskolen i Lillehammer og kunstkritikeren André Gali. Utgangspunktet for boken er Zieglers smykker laget av meteoritter. For meg er det spennende at Nordby har en filosofisk tilnærming til smykkene. Som han skriver i innledelsen av essayet så uttrykker Zieglers arbeider både ”nærhet og distanse”. Nordby omhandler smykkene som objekter, men også i et filosofisk perspektiv, og referer til Immanuel Kant og Ludwig Wittgenstein. André Galis bidrag er intervjuet «On identity in art and life». Det er interessant å ta del av både filosofens tanker og kunstneren i intervjuet med Gali, og sammenligne hvor sammenfallende de er.
Halvor Nordby og André Gali. Cosmic Debris: Meteorites and jewellery objects by Reinhold Ziegler. Arnoldsche. Stuttgart, 2014.
For meg er det vanskelig å være upartisk når det kommer til Hannah Ryggen. Hun er en av mine absolutte favoritter. Så da kunsthistoriker og kurator Marit Paasche kom med boken «Hannah Ryggen: En fri» var jeg selvfølgelig spent. Det er allerede blitt utgitt en rekke bøker om Ryggen. Men det viste seg at Paasche blitt oppmerksom på et tidligere ukjent Ryggen-arkiv i Malmö. Det åpnet mulighetene for en overraskende forskningsinnsats. Ved å lese utdrag fra boken blir jeg svært positiv til Paasches måte å knytte sammen det nære (Hannah Ryggens liv), politiske hendelser og internasjonal kunsthistorie. Med et slik grep blir Ryggen satt inn i en kontekst der viktigheten av hennes arbeider settes inn i et nytt, større og viktigere perspektiv.
Marit Paasche. Hannah Ryggen: En fri. Pax Forlag. Oslo, 2016.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819