På 1930-tallet økte bruken av tekst og statistikk i reklamen for å vise forbrukeren avsenderens hensikter og «ærlighet». Velkommen til å lese fjerde del i artikkelserien der vi tar utgangspunkt i reklametidsskriftet Propaganda og reklamens pionerer.
Alle mulige, kreative måter bruktes for å fremstille egne tall overfor annonsørene som mest mulig positive. Sporveisannonsenes annonse med teksten ”Full fart mot større salg” illustrertes med kronestykker som nærmest tok opp hele siden. Paul Lorch Eidem laget en liten brosjyre med forsideteksten ”alle tall, og de riktige tall”. Og det er vel svaret på statistikken og reklamens natur. Sannheten kan snus og brukes slik at det passer avsenderen best.
Trykkteknikker ble også betraktelig forbedret under 1930-tallet. I stedet for tofargetrykk begynte ukebladene bruke firefargetrykk. I en annonse for Hjemmet ble leseren spurt om hva kvinner faller for. Svaret var farger, og at Hjemmet var ”eneste norske blad som bringer annonser i firefarvetrykk.”
Det var en rekke reklametegnere som markerte seg under 1930-tallet. Tre som utmerket seg særlig var Eyvin Ovrum, Trygve M. Davidsen og Harald Damsleth.
Eyvin Ovrum (1882-1965) reiste i 1900 til USA der han arbeidet som avistegner i St. Louis Despatch. I 1911 var han tilbake til Norge, og i 1913 etablerte han Grafia, som i 1915 ble til Atelier E-O. Året etterpå annonserte han med å være Norges ”første og største reklameatelier”. Ovrum var svært aktiv, og i 1916 etablerte han også reklametidsskriftet Prosit. Om så ikke det var nok ga han ut årsheftet Numer til Tegneforbundet i årene 1917-20. Sammen med Robert Millar regnes han for å være grunnlegger av reklamevesenet her til lands.
Et overskuddsmenneske utover det vanlige var Trygve M. Davidsen (1895-1978). Han begynte karrieren som retusjør i klisjéanstalten Wilh. Scheel & Co., for å senere åpne eget reklameatelier. Samtidig med eget firma arbeidet han som tegner for flere reklamebyråer.
Davidsens uttrykk varierte fra periode til periode, og fra oppdrag til oppdrag. De tidligere reklamene er gjerne nok så realistiske, mens senere adopterte han det som kan beskrives som en funksjonalistisk, inspirert stil. Den gir seg til kjenne i en reklameserie for Shell. Der er store ensfargede fargeflater en del av de dominerende elementene.
I 1936 laget han et eget brosjyrebilag til Propaganda der han reklamerte for sitt eget firma. Forsiden til brosjyren forestiller en piperøkende mann som spiller på trekkspill. Vi må anta at det var Davidsen selv som var modellen. Ved siden av tegneoppdragene skrev Davidsen romaner, og ikke minst fikk han reist en egen fjellkirke – Lykkja kapell.
Harald Damsleth (1906-1971) var født i Tyskland, men vokste opp i Norge. Senere studerte han for en periode i Berlin. Det var også i Berlin han utførte tegningen til Tidens Tegn sin konkurranse (1931), der han fikk andrepremie. Det samme året begynte han også tegne for Hjemmet. Stilen i deres annonser var nok så romantisk. Kvinnene ble forførerisk fremstilt og var veldig nordiske i utseendet – friske, blå øyne, vakre og noe kjølige.
Som andre reklametegnere adoptere også Damsleth stadig nye stiler og uttrykk. Det funksjonalistiske formspråket med kraftige farger, store fargeflater og distinkte diagonaler ble kjennetegnede for ham tidlig på 1930-tallet. For reklamebyrået Høydahl Ohme tegnet Damsleth som fast ansatt i årene fra 1931 til 1933. Et av hans mest særegne arbeider er annonsen for firmaet som figurerte på forsiden til Propaganda ved et par anledninger. Det forestiller et ansikt med firmaets logotype ”HO” der O-en er et øye.
De politiske spenningene ute i Europa ble også synliggjort i norsk mellomkrigsreklame. Allers, som vanligvis skrev det man kunne forvente seg fra et norsk tidsskrift, publiserte i desember 1938 en reklame som illustrerte den italienske diktatoren Benito Mussolini. I teksten, som viser til kvinnenes økte innflytelse kunne man lese: ”Det sies om Mussolini at det er ett eneste menneske han er redd for i hele verden, og det er en kvinne, hans datter.”
Den økte volden i Tyskland ble også omtalt i Propaganda. Der notert man seg en reklame for en pistol som ble solgt forsvarsvåpen. Artikkelforfatteren reagerte på annonsen og skrev: ”Det bemerkelsesverdige er, at prospektet distribueres i Tyskland og ikke i det ville vesten!”
I 1939 publiserte Propaganda en ”liksom reklamekampanje” under overskriften ”Turistnæringen og krigen”. En av de fire «tulleplakatene» illustrerte en hodejeger med spyd ved siden av en gryte og teksten: ”Nyt freden hos hodejegerne på Borneo. Ingen sivilasjon. Ingen bombefly.” Innlegget i Propaganda begynte med følgende setning: ”Reisebyråene har det ikke lett i vår siviliserte tid. Hvor skal de anbefale folk å reise hen?”
Krigen og okkupasjonen var bare noen måneder unna. Hvordan det påvirket norsk reklame i 1940-årene ser vi på i neste utgave – Reklame i krig og fred.
Les fortsettelsen HER.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819