Foreningen Brukskunst var den viktigste organisasjonen til fremme for norsk brukskunst og design under 1900-tallet. Den samlet kunstnere, designere, arkitekter og industri for å styrke en mer bevist formgiving.
Foreningen Brukskunst ble stiftet i Kristiania i 1918. Den hadde som mål å forene norske formgivere og industrien for å styrke en selvstendig norsk kunstindustriell produksjon. Blant initiativtakerne var gullsmed Jacob Prytz og interiørarkitekt Marie Karsten. I foreningens styre var det medlemmer som representerte kunst, håndverk, forretningsstanden og industrien. Foreningen Brukskunst var sterkt inspirert av utenlandske foreninger som Deutsche Werkbund og Svenska Slöjdföreningen.
Brukskunst opprettet et formidlingskontor som hadde som oppgave å etablere kontakt mellom kunstnere og produsenter. Takket være formidlingskontoret ble flere av medlemmenes modeller satt i produksjon ved jernovnsprodusentene Ulefos og Kværner, samt Hadeland Glassverk og Vallø Tapetfabrik. Brukskunst arrangerte flere utstillinger for å belyse viktigheten av foreningens arbeide – deriblant Ny norsk keramik (1918), Nye Hjem-utstillingen (1920) og Utstillingen av nyere norsk kirkelig kunsthaandverk (1926).
De første årene publiserte foreningen årbøker der de skrev artikler om utstillinger, aktuelle problemstillinger og ikke minst kom de med kritikk over norsk industri som de ønsket skulle heve standarden. Noen av Brukskunst medlemmer ble oppfattet som agitatorer som gikk hardt frem med sine synspunkter. Spesielt Jacob Prytz, Sverre Pettersen og Thor Kielland fikk stor innflytelse i norsk kulturliv helt frem til et stykke etter den andre verdenskrig. Kielland kalte selv foreningen for ”Det Tordenskjoldske brukskunstregimentet av 1918”.
I 1931 startet utgivelsen av tidsskriftet Brukskunst. I tidsskriftet fikk foreningen en plattform for å nå ut med sine ideer til et større publikum. Det faglige innholdet var variert – noen av skribentene ønsket en standardisering innen kunstindustrien for å fremme en mer rasjonell produksjon som kunne nå ut til massene. På den andre siden sto prydkunstnerne som dyrket håndverk og hjemmeindustri. Begge parter ønsket å formidle den gode smak, men med vesensforskjellige midler. Tidsskriftet gikk inn i 1934.
1930 var et viktig vendepunkt for Brukskunst. Da åpnet Kunstnernes Hus i Oslo, tegnet av arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Der fikk foreningen permanente utstillingslokaler, noe som radikalt forbedret utstillingssituasjonen. Der kunne norske produsenter, verksteder og brukskunstnere leie lokalene mot et til hvert år fastsatt beløp. Da Norge ble okkupert i 1940 opphørte dessverre utstillingsaktiviteten i Kunstnernes Hus. Brukskunst fokuserte derfor på å planlegge videre arbeid etter okkupasjonen var over. Deriblant hadde man planer om å starte opp et tidsskrift. Disse planene ble etter hvert skrinlagt da tidsskriftet Bonytt ble utgitt i 1941, og som fra 1947 ble foreningens organ.
I 1945 ble det vedtatt at Foreningen Brukskunst skulle etablere seg som landsforening – Landsforeningen Norsk Brukskunst. Snart opprettedes lokalavdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim. De kommende tiårene førte både landsforeningen og de lokale avdelingene aktiv utstillingsvirksomhet i både inn- og utland. I 1986 ble navnet Landsforeningen Norsk Brukskunst forandret til Landsforbundet Norsk Form som til slutt ble avviklet i 1993.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819