David-Andersen utmerket seg under 1900–tallet som en av landets førende gullsmedbedrifter. Deres eksklusive korpusarbeider i sølv og emalje var av aller høyeste tekniske og kunstneriske kvalitet. På 1950–tallet produserte man derimot rimelige motesmykker for det brede lag.
David Andersen (1843–1901) gikk først i lære hos gullsmed J. Tostrup. Senere arbeidet han for flere verksteder i London. Samtidig importerte Andersen norske gullsmedarbeider til den engelske hovedstaden. Da han i 1876 etablerte gullsmedbedriften i Christiania kalte han denne for fabrikk. Han hadde som J. Tostrup innsett nødvendigheten av å ta i bruk maskinelt utstyr for å konkurrere på pris.
De første par tiårene var Andersen influert av historismens stilarter som nyrennesanse og nyempire. Han tok også i bruk eksterne tegnere, som arkitekten Friedrich Wilhelm von Hanno.
I 1887/88 etablerte David Andersen et nytt emaljeverksted i bedriftens nye lokaler i Prinsensgate 12. På kort tid spesialiserte man seg på ulike emaljeteknikker som grubeemalje, vindusemalje og cellemalje. Tegneren Johan Lund (1861–1945) satte David Andersens navn på det internasjonale kartet. Til verdensutstillingen i Chicago i 1893 tegnet Lund et par oljelamper i vindusemalje, som er blant de største arbeidene i vindusemalje noensinne laget i Norge.
Samme år sluttet Lund for David Andersen og den böhmiske formgiveren Gustav Gaudernack begynte. Han formga et betydelig antall modeller for David Andersen. I tiden rundt 1895 tegnet han i tidens nasjonale dragestil. Alt fra mindre filigranssmykker og småobjekter til eksklusive korpusarbeider. Gaudernakk huskes fremst for naturalistiske og romantiserende sølvemaljearbeider med dyr og blomster.
Thorolf Holmboe begynte samarbeide med David Andersen rundt 1905. Akkurat som hans arbeider for Porsgrunds Porselænsfabrik kretset motivene rundt norsk natur. Gerhard Munthe laget noen få arbeider for bedriften. Deriblant en brosje etter Munthes illustrasjoner fra Snorre-utgaven (1899).
I 1910 overtok den tyske gullsmeden Ludwig Wittmann (1877–1961) stillingen etter Gaudernack. Hans omfangsrike arbeider i nybarokk stil utførtes med synlige hammerslagmerker. Til Norges Jubileumsutstilling i Kristiania i 1914 formga han flere bemerkningsverdige arbeider. Mest i øyenfallende var en diger bordoppsats med modellerte isbjørner og mennesker. Da Wittmann tjenestegjorde i den tyske hær under den første verdenskrig overtok maler og formgiver Johan Sirnes (1883–1966) hans stilling.
Utover 1920–årene gjorde nyklassisismens reduserte formspråk sitt inntog. Det resulterte i at korpusarbeider utførtes med mindre dekorasjoner og siseleringer. Sparsom dekor på fot og munningsrand etter oldtidens greske mønster ble foretrukket. Men fra slutten av 1920–tallet kom dekoren på moten igjen. Fra da markerte David Andersen seg som en av Skandinavias mest eksklusive gullsmedbedrifter med et nytt garde av unge, talentfulle tegnere.
Thorbjørn Lie-Jørgensen, Harry Sørby (1905–1988) og Guttorm Gagnes (1906–1964) kom alle som nyutdannede studenter fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i årene før og etter 1930. Lie-Jørgensen og Gagnes deltok på utstillingen Norsk gullsmedkunst i Stockholm (1929), som er å regne som en milepæl i norsk 1900–talls gullsmedkunst. Der utstilte David Andersen alt fra rimeligere smykker til eksklusive sølvemaljearbeider. Utover 1930–tallet formga Gagnes korpusarbeider med store flater i fargerik speilemalje over siselerte motiver og mønster.
I 1942 ble firmanavnet forandret til David-Andersen med en bindestrek mellom de to navnene. Året etterpå ble bedriftens produksjonslokaler i Trondheimsveien 135 overtatt av tyskerne. Heldigvis ble produksjonen flyttet til andre gullsmedbedrifter. Som resultat av okkupasjonen ble sølv og andre edle materialer rasjonert under og etter den andre verdenskrig. Gullsmedbedriftene tok derfor gammelt sølv i innbytte for å holde frem med produksjonen. Korpusarbeider ble så utført i tre med innslag av små mengder sølv.
Produksjonen av korpusarbeider avtok under 1950/60-tallet samtidig som interessen for rimelige, motepregede smykker tiltok. Fjerde generasjon David-Andersen, Uni David-Andersen (f. 1930), startet i 1959 eget verksted for smykkedesign. Produksjonen ble todelt – en for unikarbeider og småproduksjon og en for seriemodeller. Sistnevnte ble utført på David-Andersens verksted.
Unn Tangerud, Liv Solnør Rogan og Marianne Berg tegnet fremst smykker til et yngre publikum. Deriblant den populære og rimelige Trollsmykke-serien som ble lansert i 1962. I tillegg tegnet Harry Sørby, Bjørn Sigurd Østern og Ben David-Andersen modeller til Trollsmykke-serien.
Toril Bjorg (f. 1944) ble ansatt som designer i 1972 . Hun tegnet både korpus og smykker for David-Andersen frem til hun sluttet i 1979. Under 1990–tallet var Synnøve Korssjøen (f. 1949), Millie Behrens (f. 1958) og Sigurd Bronger (f. 1957) knyttet til bedriften.
David-Andersen siste store bestillingsarbeide var for Oslo kommune. Kommunen ønsket å skjenke noen store kandelabre til Oslo Rådhus i år 2000 i anledning rådhusets 50-årsjubileum og Oslo kommunes 950-årsjubileum. Utstyret ble tegnet av Pål Vigeland og utført rundt 1998.
I 2001 ble David-Andersens verksted i Trondheimsveien nedlagt. Bedriften har i dag seks butikker i Oslo-området (2016).
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819