Dessverre er norsk designhistorie alt for lite kartlagt. Det fører til at vi har vanskeligheter med å beskrive hvem som tegnet og produsert enkelte objekter. Her viser jeg til hvordan jeg arbeider for å avdekke bortglemt og ukjent informasjon. Til sammen kan vi skape et nytt historisk grunnlag for kommende generasjoner.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819
Da boken om Grete Prytz Kittelsen kom for noen år siden var jeg skeptisk til noen av attribueringene. Kaffe- og tekannen var to eksempler.
Av en tilfeldighet for noen år siden leste jeg Fredrikstad Blad. Der var bilde av en mann ved navn Odd Løkkevik som holdt tekannen som han fortalte han formgitt. Undertegnet møtte Løkkevik der han beskrev historien som kom på trykk i Samler & Antikkbørsen.
”– Cathrineholm ønsket å lage en ny kaffekjele som skulle erstatte den gamle modellen fra slutten av 1920-tallet. Blant kravene var at lokket skulle være stort for enkelt renhold og at tuten skulle ha dråpekutter for å unngå søl da man skjenket kaffen. I desember 1965 viste jeg fram en skissetegning for Grete Prytz Kittelsen som syntes at utformingen av den nye kjelen så bra ut. Etterpå ble det laget en fullskalamodell i tre.”
Løkkevik fortalte videre at hans kollega Svein Hansen laget den høye kaffekannen for Cathrineholm. Til denne brukte man den samme tuten som til kaffekjelen.
I mange år har jeg forsøkt å finne ut av hvem som tegnet denne serveringsvognen, produsert av Rasmus Solberg Møbelverksted. Den ble alltid omtalt som Arne Halvorsen design. Det er logisk å tro det da Halvorsen på 1950/60-tallet tegnet en del modeller for Solberg. Undertegnet snakket for flere år siden med Halvorsen som fortalte han ikke tegnet serveringsvognen.
Først for en måned siden fikk jeg svaret – Adolf Relling ved Rastad & Relling Tegnekontor. I tegnekontorets modelloversikt er den oppført med modellnummer 3103 som ble tegnet i 1959.
Dette bordet har lenge vært gjenstand for diskusjon. Det eneste man hadde kjennskap til var at det ble produsert av Ganddal Møbelfabrikk. matslinder.no kan nå avsløre at bordet er tegnet av Karl Edv. Korseth og at det heter ”457”. Undertegnet oppdaget bordet i en original brosjyre fra Ganddal.
I Norske Designmøbler 1940-1975 skrev undertegnet at Arne Tidemand Ruuds stol Holmenkollen var produsert av Erling Sivesind Møbelfabrikk. Informasjonen jeg fikk den gang viste seg å være feilaktig.
Andre steder var Norcraft oppført som produsent. Noe som også viste seg å være feilaktig. Norcraft var en sammenslutning av seks møbelbedrifter rundt Mjøsa: Elverum Møbel- og Trevarefabrikk, AS Inventar, Jømna Bruk, Gjøvik-Møbler, Erling Sivesind Møbelfabrikk og Steen & Strøms Møbelfabrikk.
En stund etter boken var utkommet falt den siste brikken på plass. Produsenten var Arne Tidemand Ruuds bedrift AS Inventar.
Grete Prytz Kittelsen er kjent for sine arbeider for J. Tostrup og Cathrineholm. De færreste vet at hun også tegnet en bolle i aluminium for Høyang. Den ble hva undertegnet vet nesten utelukkende gitt som anledningsgave, og derfor er den å betrakte som nok så uvanlig.
Det har på en måte vært enighet om at denne kannen er blitt tegnet av Tias Eckhoff. Undertegnet har hele tiden vært i tvil. Det på tross av man fra tid til annen ser den med Glohane-etikett, et servise Eckhoff tegnet. Jeg er nok så overbevist at det er Anne-Marie Ødegaard som tegnet den. Det skyldes at Eckhoffs familie mener den ikke er fra hans hånd.
I tillegg er Ødegaard ved flere anledninger avbildet med kannen i sammenheng med hennes egne arbeider. Det hadde vært gledelig å endelig kunne bevise saken og komme frem til en konklusjon. (Siden innlegget ble skrevet er det bekreftet at Ødegaard designet kannen, og at den heter Ceylon)
Cato Mansrud tegnet dette bordet rundt 1954 for Tannum A/S. Nylig fikk jeg tilsendt en kopi av en Tannum-katalog fra USA. Der er bordet oppført under navnet ”Ederkopp”. Case closed…
Da jeg skrev boken ”Norske Designmøbler 1940-1975” var noen illustrasjoner mangelfullt beskrevet. Et eksempel er en stereobenk tegnet ved Bruksbo Tegnekontor. Den var av ”alle” omtalt som Torbjørn Afdal design. Undertegnet var usikker og unnlot å oppføre designer. En tid etter boken ble utgitt fikk jeg snusen på at designeren var Jan Ole Ertzeid. Jeg løftet røret og Ertzeid bekreftet han tegnet stereobenken i tiden omkring 1972/73. Senere fortalte Trine Anette Bratland undertegnet at navnet på stereobenken er Mambo.
I 1919 skrev Anna Gaudernack et irritert innlegg i Norsk Tidsskrift for Guldsmedkunst. Hun reagerte på at hennes avdøde mann Gustav Gaudernacks design ble kopiert. Spesielt var det noen brosjer som ble flittig etterlignet. I dag selges fortsatt disse kopiene som originale Gustav Gaudernack på messer, auksjoner og antikvitetsforretninger. Husk på at et ekte Gustav Gaudernack arbeide er stemplet med initialene G.G.
Vi kan tillegge at mange av arbeidene fra Gaudernacks verksted er tegnet av sønnen Finn Gaudernack.
