I perioden fra 1958 til 1978 produserte PLUS tekstiltrykkeri i Fredrikstad store mengder håndtrykket stoff. En rekke av landets tekstildesignere fikk sitt kunstneriske gjennombrudd der. To av verkstedets fremste formgivere var Liv Hassel og Kari Fronth.
Den 15. november 1958 åpnet tekstiltrykkeriet på PLUS i Gamlebyen, Fredrikstad. Kunstnerisk leder var Liv Hassel. Ved sin side hadde hun Kari Fronth, Ingrid Lomholt og Willy Seidelin. Den første tiden var det om å bygge merkevaren PLUS og få med seg det viktige julesalget. Det ble produsert brikker, løpere og stoffer med lokale navn som Cicignon, Balaklava og Gamlebyen.
Liv Hassel (1917-1989) var allerede et navn i det norske brukskunstmiljøet da hun sa ja til jobben som kunstnerisk leder. I 1954 etablerte hun eget tekstilverksted med stofftrykk som spesialitet. Hassel arbeidet i liten skala og trykket små brikker i lin i en folkloristisk billedtradisjon.
Et av Hassels arbeider ved PLUS er Ci. Det fantes i tre forskjellige nyanser med navnene Ci, Cici og Cicignon. Ci var oppdelt i to felter, et lysere og et mørkere. Feltene var brune stående rektangler på hvit lin som samtidig dannet stående rektangler. Komposisjonen ga et variert, bevegelig mønster. Et annet mønster var Poppel, med spydformer over henholdsvis brune og koksgrå vertikaler.
Da Hassel sluttet ved PLUS i 1959 tok Kari Fronth (1934-2003) over som kunstnerisk leder. Hun hadde en solid utdannelse. Fra 1953 til 1957 studerte Fronth ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og 1957/58 hospiterte hun ved det nederlandske tekstilverkstedet Het Pappje.
Fronths tidlige mønster var stramme. Om ikke geometriske så i alle fall knyttet til en klar og tydelig mønsterrapport. Hennes metervare Angeline (1960/61) er en enkel komposisjon med vertikale striper i jordfarger, som var egnet for både offentlige institusjoner og private miljøer.
Rififi (ca. 1960) var noe mer komplisert i sin oppbygning. Den er konstruert på et grunnriss av grå horisontale og brutte diagonaler og vertikaler. Blek gul og oransjeoker i de grå innrammingene i en tilsynelatende geometrisk komposisjon skaper en illusjonen av et blyinnfattet vindu i kveldssol.
Sammen med Liv Hassel tegnet Kari Fronth et nytt klesplagg som de døpte kimorakk. Ordet er en sammensetning av kimono og anorakk. Kimorakkene ble fremstilt av dobbeltrykt stoff i lin. Per Tannum, som initierte PLUS, hadde klokkertro på kimorakken og tok med flere eksemplarer da han var på varemesse i Portland i Oregon, USA, 1959.
I et intervju til Harriet Clayhills i 1960 forteller Fronth om trykkingen av stoffene til kimorakkene: ”Mønstrene til våre kimorakker trykkes i et stykke innenfor en slik rapport, og i den retningen finns det mange muligheter. Håndtrykte stoffer til klær er aldri for alvor lansert hos oss. De krever da en ekspert på uvørent snitt – og denne eksperten er ennå ikke dukket opp. Men me skal koma inkje so brått.”
Boken om PLUS tekstil kan bestilles HER
©Mats Linder /matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819