INDUSTRIDESIGNER BJØRN A. LARSENET LIV SETT I PERSPEKTIV

Bjørn A. Larsen (Molo AS)
Bjørn A. Larsen (Molo AS)

De fleste har vært i kontakt med Bjørn A. Larsen uten å vite om det. Svaret er hans dørvridere for Trio som vant innpass i mange hjem og offentlige bygg på 1950/60-tallet. Hans tidlige arbeider kjennetegnes for det organiske formspråk, mens den senere produksjon er mer tilpasset rasjonelle produksjonsmetoder. Larsen har også hatt en nøkkelrolle for industridesignerfaget her til lands.

Bjørn A. Larsen (1926–2018) studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) på tampen av andre verdenskrig, og tok diplomeksamen 1948. Samme år ble han assistent ved skolens Treavdeling der Birger Dahl var overlærer og Arne Korsmo avdelingsleder. Skolen som var i en omstillingsfase rekrutterte en rekke unge krefter. Noe som i sin tur virket som en vitamininnsprøyting på elevene. Man løftet blikket og så utenfor landets grenser. Særlig USA var et foregangsland. Der blomstret industrien, og design var blitt et viktig verktøy for å selge varer til alt mer kravstore forbrukere.

Under det viktige sommerkurset på SHKS var Bjørn A. Larsen en av sekretariatets assistenter.
Under det viktige sommerkurset på SHKS var Bjørn A. Larsen en av sekretariatets assistenter.

Foreningen Brukskunst som ble etablert i 1918 arbeidet under hele mellomkrigstiden om å styrke båndene mellom industrien og kunsthåndverkere/arkitekter. De hadde delvis lyktes. Men det var fortsatt et tomrom som var nødt å fylles. Thorbjørn Rygh skrev i Byggekunst: ”Man var ikke i stand til å oppfatte det nødvendige skille mellom brukskunstprodukter og den masseproduserte vare.” En profesjonell utdannelse som tilfredsstilte industriens krav om ingeniørkunst og design var derfor nødvendig.

Bjørn A. Larsen. Dørvrider. Modell: 2166. Produsert av Molo AS. Opprinnelig produsert av Trio Fabrikker. Tegnet i 1952. Tildelt gullmedalje på Triennale di Milano 1957. (Foto: Molo AS)
Bjørn A. Larsen. Dørvrider. Modell: 2166. Produsert av Molo AS. Opprinnelig produsert av Trio Fabrikker. Tegnet i 1952. Tildelt gullmedalje på Triennale di Milano 1957. (Foto: Molo AS)

Første ledd mot målet var etableringen av Norsk Gruppe for Industriell Formgivning (ID-gruppen) i 1955. Bjørn A. Larsen var en av gruppens første medlemmer. ID-gruppen utstilte allerede på Høstmønstringen på Kunstnernes Hus det samme året. Mønstringen var nok så tannløs, men ting skjedde raskt. På grunn av myndighetens uvilje til å først støtte norsk deltakelse ved Triennalen i Milano i 1957 initierte ID-gruppens 13 medlemmer en egen utstilling.

10 BJØRN A. LARSEN
Faksimile fra utstillingsbrosjyre til ID-gruppens utstilling på Triennale di Milano, 1957.

Bjørn A. Larsen deltok med en vindusvrider for Trio som resulterte i en gullmedalje. Senere førte industridesignernes arbeide, med Thorbjørn Rygh og Bjørn A. Larsen som noen av de fremste kreftene, frem til etableringen av Industridesignerutdanningen ved SHKS i 1983 etter fire års forsøksdrift.

Bjørn A. Larsen. Prøvemodell til dørvrider. Utført for Trio Fabrikker. Ca. 1951/52.
Bjørn A. Larsen. Prøvemodell til dørvrider. Utført for Trio Fabrikker. Ca. 1951/52.

Bjørn A. Larsens designergjerning er mest kjent for en rekke dørvridere og nøkkelskilt for Trio Fabrikker (senere TrioVing). En gang omkring 1951/52 formga han den første dørvrideren, en prototype i tre. I Trio Fabrikkers jubileumsskrift (1952) omtaltes den som ”dørvrider nylig tegnet for vår bedrift av interiørarkitekt Bjørn A. Larsen.” Denne dørvrideren er et godt eksempel på et tidlig, ekstraordinært vellykket samarbeide mellom industribedrift og designer, sett i norsk sammenheng.

Bjørn A. Larsen. Modell: Fjellspaden. Produsert av Christiania Spigerverk. Tildelt Merket for god design 1969.
Bjørn A. Larsen. Modell: Fjellspaden. Produsert av Christiania Spigerverk. Tildelt Merket for god design 1969.

Ser man på Bjørn A. Larsens ”Fjellspaden”, som han fikk Merket for god design i 1969, så er det ikke et verktøy som skal imponere med sine designmessige egenskaper. Det er et rasjonelt arbeidsredskap der produksjonsmessige hensyn er tatt og funksjonen satt i høysetet.

Bjørn A. Larsen, Terje Meyer og Per Ødegaard. Kontorarbeidsseksjon. Motto 1 x 2. Førstepremie i Bransjerådets møbelkonkurranse 1972/73.
Bjørn A. Larsen, Terje Meyer og Per Ødegaard. Kontorarbeidsseksjon. Motto 1 x 2. Førstepremie i Bransjerådets møbelkonkurranse 1972/73.

Vi ser noe av den samme tankegangen i det modulbaserte konkurranseutkastet, kontorsystemet ”29-58”, som Larsen sammen med Per Ødegaard og Terje Meyer mottok tredjepremie for i en møbelkonkurranse i 1974/75. Her har de fulgt ”Form follows function” og ”Less is more”. Deres minimale formuttrykket kan spores tilbake til Bauhaus-skolen og Alma Buschers barnemøbler fra midten av 1920-årene som er nådeløst redusert fra unødvendige detaljer.

Bjørn A. Larsen, Per Ødegaard og Terje Meyer. Konkurranseutkast ”29-58”. Tredjepremie i Sørliemøblers møbelkonkurranse 1974/75.
Bjørn A. Larsen, Per Ødegaard og Terje Meyer. Konkurranseutkast ”29-58”. Tredjepremie i Sørliemøblers møbelkonkurranse 1974/75.

Trioen Larsen, Ødegaard og Meyer markerte seg også et par år tidligere i Sørliemøblers møbelkonkurranse i anledning bedriftens 50-årsjubileum. Denne gang med et modulbasert sittemøbel tenkt for offentlig innredning. Sitteelementene som er festet til bærekonstruksjonen i metall nærmest svever over gulvet. De avrundede formene signaliserer et mer vennlig uttrykk og inviterer til sosial kontakt, sammenlignet med ”29-58” som med sin lukkede form signaliserer en privat sfære og arbeidskonsentrasjon. Her har formen oppnådd ulike sosiale bruksaspekter.

Bjørn A. Larsen. Modell: Applaus. Produsert av Møremøbler.
Bjørn A. Larsen. Modell: Applaus. Produsert av Møremøbler.

For Møremøbler (nå Fora Form) tegnet Bjørn A. Larsen flere stoler i bedriftens kulturmøbelserie tiltenkt kinoer, teatre og auditorier. Forum, Amfi og Applaus er alle utført for å stå fastmontert i rekke og rad. Her må Applaus trekkes frem som et særlig anvendelig møbel med flere funksjoner. Som for eksempel den løpende bærebjelken som tillater bruk av ben helt opp til hver fjerde stol.

Bjørn A. Larsen. Spesialtegnet armatur og møbler. Interiør fra Fakultetsrådssalen på Universitetet på Blindern, Oslo. Ca. 1965.
Bjørn A. Larsen. Spesialtegnet armatur og møbler. Interiør fra Fakultetsrådssalen på Universitetet på Blindern, Oslo. Ca. 1965.

Som industridesigner er man nødt å samarbeide tett med produktutviklere og ingeniører for å tilfredsstille funksjonskrav og tilpasse produktet til rasjonell produksjon og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Bjørn A. Larsen har helt siden 1950-tallet forstått at det er en vanskelig balansegang. Men han har klart det.


©Mats Linder / matslinder.no



Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819