Ryene fra Sellgren & Co. har fasinert meg lenge. Stoffeligheten, strukturen, fargesjatteringene og lukten av ull roper til meg.
Mitt første møte med Sellgren-teppene var da jeg bodde i Trondheim og tok turen innom bruktbutikken Tordenskjold Armoury. I trappen mellom første og andre etasje hang et stort teppe til Ramon Isern. Vil huske det målte 170×230. Med andre ord, nest største størrelse. Det kostet 1500. Som fattig student kunne jeg ikke bruke så mye penger på noe så unødvendig. Da jeg hadde bestemt meg for å kjøpe det etter et års tid viste det seg at det nettopp var solgt til en amerikaner.
Andre møtet med Sellgens ryer var da jeg var på fyllingen i Trondheim og samlet materiale til min utstilling ”Søppel” på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 2001. Øverst oppå søppelberget lå et av Arne Lindaas tepper. Vil huske det var ”Vindu C”. Blakk som jeg var den gang solgte jeg teppet til Euklides designgalleri i Oslo. Det var en skikkelig nedtur.
Min trøst er at jeg fått tak i flere av katalogene og mappene fra bedriften de siste årene. I tillegg har jeg kommet over noen prislister og foldere. Det er en veldig god hjelp når man skal finne ut om designer og navn på mønster. Derfor ønsker jeg å dele med meg noe av materialet her.
Det ikke alle vet er at man fikk kjøpt materialsett (bunnvev og ull) slik at man kunne knytte sine egne Sellgren-tepper. Hadde man god råd kunne man få det ferdigknyttet. De største teppene som måler 200×300 med 35 mm. floss kostet rundt 1970 mer enn 3400 kroner som materialsett. Et tilsvarende ferdigknyttet i samme størrelse kostet 7700 kroner. Bare for moro skyld sjekket jeg nylig på Finn.no og fant et teppe (200×300) til 2900… Sammenligner man med andre land så er det tragisk at man får kjøpt Sellgren-tepper til slikk og ingenting. Ta en kikk på Bukowskis Moderne auksjon våren 2014 og sammenlign priser på teppene der.
Da jeg arbeidet med Norwegian Icons på Blomqvist Kunsthandel bestemte jeg meg for å dra inn et par Sellgren-tepper til salgsutstillingen. Prisen ble satt nok så høyt i forhold til hva de omsettes for her til lands til vanlig. Resultatet ble selvfølgelig – usolgte. Da utstillingen reiste videre til Tokyo ble et av teppene solgt. Tror prisen var i overkant av 15000.
Det ser ut som utlendingene ser verdien av god tekstilkunst, mens vi i Norge tenker kjedelig husflid, eller noe i den duren. Hadde jeg drevet en second hand designbutikk så vet jeg i hvert fall hva jeg skulle gjort. Bunkret opp et lager med rimelige Sellgren-tepper.
©Mats Linder / matslinder.no