Den moderne keramikken kan sies å ha sitt opphav på slutten av 1800-tallet. I Skandinavia var Nils de Barck, Patrick Nordström og Andreas Schneider blant de mest toneangivende. Men hvorfor er prisen på deres arbeider så forskjellig?
Frem til slutten av 1800-tallet var det meste av skandinavisk keramikk av undermålig kunstnerisk kvalitet. Man vasset rundt i gamle stilarter uten å egentlig vite hva man ville. Heldigvis ble Europa under annen halvdel av 1800-tallet rammet av japonismen – en sterk påvirkning av japansk kunst og kultur. Det ga seg særlig i uttrykk i billedkunsten, men også keramikken.
Innen keramikken spilte franskmannen Jean Carriés en særdeles viktig rolle. I Frankrike fikk den nye bølgende stilen snart benevningen art noveau (ny kunst). Den spredde seg sakte nordover til de skandinaviske land. Patrick Nordström (1870-1929) var en av de første skandinaviske keramikerne som ble inspirert av art noveau. Han flyttet fra Sverige til Danmark i 1900 og var virksom der til han døde. Svenske Nils de Barck (1863-1930) var fra barndommen bosatt i Frankrike. Der bodde han mesteparten av sitt kunstneraktive liv. Norske Andreas Schneider (1861-1931) hadde sin keramiske skolering i København der han fikk innpass på Kjøbenhavns Lervarefabrik, Valby, der Thorvald Bindesbøll var kunstnerisk leder.
Nordström har nok så feilaktig blitt kalt ”Stengodsets fader i Norden”, men det var ikke før rundt 1910 han utførte sine første steingodsforsøk. Nils de Barck arbeidet med steingods allerede i 1898, og var sannsynligvis den første eller en av de første i Skandinavia som arbeidet med det høybrente steingodset. Andreas Schneider behersket ikke steingodset. Men i årene rundt århundreskiftet 1800/1900 brente han noe av sin keramikk på så høye temperaturer at glasuren og leiren nærmest sintret (smeltet sammen). Det som er samlende for alle tre er at de i hovedsak arbeidet under art noveau perioden. De hadde alle en god karriere og laget på sitt beste keramikk i verdensklasse. Men i dag er det fremst Nordströms navn som lever videre. Det avspeiler seg også i hvordan de blir vurdert i dag – i kroner og øre.
Så det som er min hovedpoeng med denne artikkelen er å sammenligne disse tre profesjonelle keramikerne fra et økonomisk ståsted. Svenskene, men kanskje særlig danskene, har vært utrolig dyktige på å bygge opp under sin designmerkevare. I Norge er vi på ulandsnivå med å markedsføre merkevaren Norsk design og kunsthåndverk. Det kan se ut som vi aller helst ønsker å sitte på hver vår tue og tenke på hvor bra og trygt vi har det. Vi trenger å våkne opp. Og det NÅ.
Så for å vise til hvordan situasjonen er tar jeg på meg rollen som verdivurderingsekspert. Tatt i betraktning at alle de illustrerte vasene er i toppstand (noe de ikke er) kan jeg tenke meg at en sannsynlig vurdering på det skandinaviske auksjonsmarkedet er noe tilsvarende:
Nils de Barck (kroner 10 000)
Patrick Nordström (kroner 15 000)
Andreas Schneider (kroner 5 000)
Hvis det er hold i mine spekulasjoner, noe jeg har stor tro på, er det en grunnleggende feil. Prisvurderingene blir ikke satt ut fra kunstnerisk kvalitet, men hvordan man klart å bygge opp merkevaren Patrick Nordström kontra de Barck og Schneider. Tatt i betraktning kvaliteten på Schneider-vasen bør den i denne sammenhengen vurderes til 25 000. Schneiders kvalitetsproduksjon var liten til sammenligning med Nordströms som ble utført i større antall ved Den kongelige Porcelainsfabrik. Også de Barck hadde en begrenset produksjon sammenlignet med Nordström. Men det skal sies at enkelte av de Barcks beste arbeider kan koste nok så mye på det internasjonale markedet. Og det bør påpekes at Scheiders kunstneriske kvalitet sank betraktelig fra rundt 1905. Hans senere arbeider bør derfor prises meget lavere, noe de også gjør.
Så ønsker man å bygge opp en samling med skandinavisk kvalitetskeramikk fra art noveau perioden rundt sekelskiftet 1800/1900 bør man satse på Andreas Schneider. Her får man som sagt mye kvalitet for pengene.
Som avslutning vil jeg rekommandere min artikkel om Andreas Schneider i Samler & Antikkbørsen 8/2014. Den viser til bredden av Schneiders kunstnerskap – på godt og vondt.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697