I dag er vi utrolig opptatt av hvem som designet hva og når. Man kan spørre seg hvorfor.
Det har ved flere anledninger blitt laget utstillinger over temaet ”Designer – no name”. Utgangspunktet kan være så forskjellig. Men viktigst er å sette søkelyset mot de tingene som lever i skyggen av de store designernavnene. Som eksisterer på grunnlag av sin egen suverenitet.
Det å vite noe som andre vet kan føre til at man føler et fellesskap. For de færreste har lyst å stå utenfor. Slik er det også i designverden. Kan man stå opp om morgenen og pusse tennene og gurgle Eames, Jacobsen, Aalto, Starck, osv., baklengs, fremlengs, på inn- og utpust kan man med god samvittighet, styrket møte omverdenen.
Men snur man på steken og tenker at vi en dag raderer ut hukommelsen, og betrakter hele verden på ny, må vi ta i bruk andre sanser. Vi må stole på oss selv og ikke på et allment vedtatt fasitsvar. I tilfelle, hvem er det da som sitter på sannheten. Hvem kan da påstå at Ron Arad, Marc Newson, Gae Aulenti, Peter Behrens og andre er så fantastiske. Vi må da dreie blikket innover å se på hva vi selv liker – subjektivt. I følge bokmålsordboka er subjektivt i følge filosofien – erkjennelse av at omverdenen eksisterer bare i forhold til jeget.
I anledning artikkelen har jeg fotografert tre ting som skal illustrere tankegangen, og mine egne motsetninger. De tre tingene er en lysestake med det jeg liker å tolke som Peer Gynt på ryggen til en steilende hest, en person på ski og et kaktusstativ. Alle er i jern, og sannsynligvis laget en gang på 1930-tallet. To er malt i farger som hører tiden til.
Det som binder de sammen, med unntak av tidsperioden de ble laget og materialevalg, er at de ikke kan tilskrives noen designer eller produsent. De må stå løpet ut i form av sine spesielle egenskaper. Her må betrakter spørre seg selv – liker jeg dette eller ikke. For mitt vedkommende liker jeg alle tre tingene. Jeg er svak for tidsperioden, men fremst så utstråler de noe uhøytidelig. Det er mer enn nok for meg.
Samtidig er trangen stor etter å finne ut hvem som står bak tingene. Jeg har derfor søkt i ulike tidsskrifter og bøker etter svar. De nærmeste jeg kommet er at Ferdinand Aars i tiden rundt 1930 laget en del figurer og lysestaker i jern som er beslektet med to av arbeidene.
Men samtidig som jeg søker et svar er jeg litt på gale veier. Ved å finne svaret på en eventuell designer fjerner jeg meg fra å være tilfreds med å like objektet til å dyrke designeren. Designeren blir i tilfelle viktigere.
Så min oppfordringen blir. Kjøp noe du liker, der du ikke vet hvem som produsert eller tegnet tingen. Reflekter over hvorfor du liker akkurat den tingen. Stol på deg selv.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697