Guttorm Gagnes var i flere tiår en av landets fremste gullsmeddesignere. For David-Andersen ga han form til både enkle smykker og kostbare bestillingsverk. I særklasse er arbeidene i sølv og emalje fra mellomkrigsårene. Teserviset som ble gitt i gave til USAs president Franklin D. Roosevelt i 1939 regnes som et av høydepunktene.
Guttorm Gagnes (f. Kristiansen 1906–1964) vokste opp i Oslo, den gang byen het Kristiania. I perioden 1920–1925 gikk han i siselørlære hos David-Andersen. I 1925 ble den unge Gagnes tatt opp i gullsmedklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) der Jacob Prytz var overlærer. Vi må anta at han ble anbefalt av David-Andersen om å søke studieplass. Som mottaker av Norges Gullsmedforbunds stipend var Gagnes garantert opptak i gullsmedklassen. Blant andre lærere kan nevnes Oskar Sørensen og Wilhelm Krogh-Fladmark.
Under Jacob Prytz´ ledelse ble flere av tidens fremste gullsmeddesignere fostret. I perioden 1925-1927 da Gagnes studerte på SHKS gikk han sammen med Thorbjørn Lie-Jørgensen, Birger Fagerlund og Harry Sørby. De begavede studentene var alle etterspurte blant landets gullsmeder. De beste gikk vanligvis til J. Tostrup eller David-Andersen, om de ikke allerede hadde gått i lære der fra før.
I 1927 fikk Guttorm Gagnes ansettelse som gullsmeddesigner hos David-Andersen. Der kom han til å bli del av et meget sterkt fellesskap bestående av Ivar David-Andersen og Thorbjørn Lie-Jørgensen. I 1928 bidro Gagnes med arbeider for firmaet på Bergensutstillingen. Samme år ble han premiert i en konkurranse om tegninger til idrettspremier i sølv. Gagnes´ forslag var en skål på lav stett med en gravert svømmer som motiv.
Den store mønstringen for norsk gullsmedkunst var på Nationalmuseum i Stockholm i 1929. I alt deltok seks gullsmedfirmaer og gullsmedklassen ved SHKS. Fra David-Andersen deltok Guttorm Gagnes, Thorbjørn Lie-Jørgensen og Ivar David-Andersen. David-Andersens kolleksjon var på hele 129 utstilte arbeider. Blant Gagnes sine arbeider var en lav greskinfluert skål med tynne hanker. Interessant å notere er at Gagnes sammen med Johan Knudsen også bidro til å utforme kolleksjonen til Hans Hohle Sølvvarefabrik. Kort tid etter utstillingen på Nationalmuseum ble også Harry Sørby ansatt designer i firmaet.
Børskrakket i New York i 1929 fikk fatale konsekvenser for verdensøkonomien. Folk fikk sparken på dagen og konkursene skapte uro og usikkerhet. Gullsmedene ble ekstra hardt rammet da bransjen tilhører luksussegmentet. For å bøte på problemene begynte David-Andersen å lage rimelige varer i tinn. Guttorm Gagnes´ tinnprodukter fra perioden har berøringspunkter med både nyklassisismen og funksjonalismen. Flere av disse ble vist under verdensutstillingen i Paris 1937.
I 1938 ga Guttorm Gagnes form til det populære bestikket Rådhus med vifte. Samtidig avløste verdensutstillingene hverandre hyppig i mellomkrigsårene. Den siste før andre verdenskrig var i New York 1939. Vi må anta at det var i den anledning det norske kronprinsparet ga den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt et kaffeservise Gagnes tegnet i 1931.
I 1945 etablerte Gagnes eget verksted etter å ha løst håndverksbrev tre år tidligere. Der laget han hovedsakelig modeller for andre. Kontakten med David-Andersen ble samtidig opprettholdt. I slutten av tiåret laget han og Harry Sørby en del smykker. Grunn til dette var antagelig fordi at sølv og gull fortsatt var rasjonert. Det var derfor liten produksjon av korpusarbeider frem til 1952 da rasjoneringen opphørte. I årene 1952 til 1955 var Gagnes produksjonsleder hos N. M. Thune. Etterpå var han en kort periode i Danmark.
I den samme perioden og frem til en bit inn i 1950-årene designet Guttorm Gagnes en del arbeider i tinn. Både for David-Andersen og andre, som Arne Haugrud i Tønsberg og Savo Tinn. Sistnevnte firma var en fortsettelse av Josef Kussius Metallvarefabrikk. I 1950 laget Gagnes i fellesskap med Mons Omvik en vase og en skål i tinn for David-Andersen.
©Mats Linder / matslinder.no