GINE SOMMERFELTKONGELIGE SMYKKER

Gine Sommerfelt er en norsk smykkedesigner og smykkekunstner. Hennes tidlige produksjon hos J. Tostrup var tuftet på skandinavisk enkelthet. Smykkekunsten fra 1980-årene og utover har et mer personlig preg. Dronning Sonja er beundrer av Sommerfelt og har flere av hennes arbeider.

Gine Sommerfelt. (Foto: Johan Brun)

Gine Sommerfelt (1939) er født i Oslo. Som 15-åring flyttet hun hjemmefra og begynte i gullsmedlære hos J. Tostrup. I årene 1957/1958 fulgte en periode som hospitant på Statens håndverks- og kunstindustriskole, med følgende svennebrev i 1959.

Halssmykket L 23-21 B i sølv og emalje ble produsert av J. Tostrup fra ca. 1962–1963. (Foto: Blomqvist)

Etter svennebrevet reiste hun i 1960 til New York der hun arbeidet som trainee designer ved ONEIDA Ltd. i halvannet år. I 1961 utlyste firmaet en intern konkurranse blant deres 20 formgivere. Sommerfelt laget tre av vinnerutkastene. Et av de produserte bestikkene ble solgt internasjonalt. I perioden 1962–1963 var hun ansatt som designer hos J. Tostrup. Smykkene for firmaet er preget av rasjonelle løsninger for serieproduksjon. Blant hennes tidlige kolleksjoner finner vi et halssmykke med klave i bart sølv og anheng i sølv og emalje.

Armbåndet L 23-25 for J. Tostrup er minimalistisk og smart utformet. Ca. 1963. (Foto: Blomqvist)

På J. Tostrup arbeidet også Grete Prytz Kittelsen og Gudmund Elvestad. Trioen var blant de fremste i samtidens norske smykkekunst. Konkurrenten var David-Andersen, som hadde forretning og salgslokale et steinkast unna. Prytz Kittelsen beskrev Sommerfelt som energisk og usedvanlig iherdig, og at hun kunne heve nivået på norsk brukskunst. Omkring 1963 designet Sommerfelt et minimalistisk armbånd i solid sølv med knapp som kombinert låsemekanisme og dekorativt element. At en ung designer, tidlig i 20-årene, formga et slik fremragende smykke, viser til usedvanlig modenhet.

Gine Sommerfelt. Brosje i sølv. Modell: L 22-103. J. Tostrup. Ca. 1962–1963. (Foto: Blomqvist)

Hennes smykker fra det tidlige 1960-årene preges av en utpreget formsans, ofte over geometriske temaer. De tidlige arbeidene ble gjerne formet med tanke på unge mennesker og tidens motebilde. Slående for sin enkelthet og rasjonelle fremstillingsmåte var L 22-103, en brosje for den motebevisste kvinnen med begrenset økonomi. For internasjonalt anerkjente De Beer designet hun i 1963 anheng og ørepynt i gull, platina og brillianter. I 1964 etablerte Sommerfelt eget verksted. Likevel kom hun til å designe som frilanser for J. Tostrup de kommende årene.

Gine Sommerfelts halssmykke ble produsert ved J. Tostrup i 1960-årene. (Foto: Blomqvist)

På brukskunstmønstringen på Maihaugen 1966 ble Gine Sommerfelt karakterisert som en av landets fremste smykkekunstnere. Der viste hun blant annet en ring i sølv med stener, montert som en rund krone, tilsvarende middelaldersk kunsthåndverk. Tore Giljane som senere ble redaktør for Bonytt understreket at hun til tross sin unge alder «allerede markert sin skaperkraft». At Sommerfelt som 27-åring oppnådd en slik posisjon, ble ytterligere styrket av Alf Bøe, da han skrev at hun var i første rekke av utstillerne på Maihaugen.

Smykker i sølv, delvis forgylt. Utviklet i det egne verkstedet, ca. 1966. Etterpå produsert av J. Tostrup. (Ukjent fotograf)

Omkring 1966 laget Gine Sommerfelt en kolleksjon i sølv, bestående av to sett øredobber, ring, tre brosjer og et anheng. Enkelte av smykkene var utstyrt med kuler, trykket opp i to like halvdeler, som ble loddet sammen. Hver kules midtdel ble frest, mens de glatte delene ble dekket med lakk, for så dyppes i et elektrolytisk forgyllingsbad. Kontrasten mellom det freste forgylte området og glatt bart sølv var slående. Kolleksjonen som ble utviklet ved det egne verkstedet ble straks satt i serieproduksjon hos J. Tostrup.

I 1970-årene begynte Gine Sommerfelt ta i bruk trilobitter i sine smykker. (Foto: Johan Brun)

I perioden fra 1973 til 1976 hadde Sommerfelt fire separatutstillinger på Galleri Galtung. Utstillingen i 1974 bar preg av eksperimenter og utradisjonelle valg. Mange av de 100 smykkene i gull, sølv, kobber og messing var utstyrt med steiner som rosenkvarts, vanadinite og andre eksotiske steiner. Mest oppsikt vakte et halssmykke i gull og plast. Omkring 1975 fikk dronning Sonja opp øynene for Sommerfelts smykker og har siden vært fast kunde. Tiåret ble i 1978 kronet med Statens garantiinntekt for kunsthåndverkere. På Galleri Acanthus fikk hun i 1979 berettiget oppmerksomhet for smykker med trilobitter, sneglhus og meteoritter. 1980-årene var ellers en lite aktiv periode. Da ble familieliv og rehabilitering av en 200 år gammel gård prioritert.

Armbånd i flettet sølv med lås i gull. Ca. 1998. (Foto: Blomqvist)

I 1991 kom comebacket med separatutstilling på Galleri J.M.S. Med fornyet energi laget Sommerfelt en helt ny kolleksjon. Arbeidene denne gang besto av smykker i gull og sølv, med monterte opaler, agater og trilobitter. En reise til Roma i 2002 førte til en fascinasjon for landets mynter som resulterte i en ny smykkekolleksjon. Fra den samme perioden kommer eksperimentene med vinkorker og plastringer kombinert med edle metaller. På Galleri Svae på Gjøvik viste Sommerfelt i 2012 en spennende kolleksjon. Armringer og halssmykker i korrugerte plastrør med monterte låser i sølv og anheng med halvedelstener var blikkfang den gang.

Halssmykke i sølv, plast og stein. Ca. 2012. (Foto: Gine Sommerfelt)

Gine Sommerfelt har hatt og deltatt på flere titalls separat- og kollektivutstillinger i inn- og utland. Så sent som i 2018 hadde hun separatutstilling på Det Gule Huset. Sommerfelt er innkjøpt av flere offentlige institusjoner, deriblant Nasjonalmuseet og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.


©Mats Linder / matslinder.no



BESTILL BØKER / ORDER BOOKS