ARNE TIDEMAND RUUDDESIGN MED SCHWUNG

Arne Tidemand Ruud var en norsk designer og møbelprodusent. Han er mest kjent for den utradisjonelle stolen Holmenkollen. Mindre kjent derimot er byggeprosjektet Igloo.

Arne Tidemand Ruud. (Ukjent fotograf)

Arne Tidemand Ruud (1915–1985) ble nærmest flasket opp i møbelfaget. Faren Ole N. Ruud som drev møbelfabrikker i Oslo, Odense og Gjøvik leverte møbler og interiør til blant annet Amerikalinjen. Tidemand Ruud gikk i snekkerlære hos faren og tok svennebrev i 1935. Parallelt studerte han på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo.

Arne Tidemand Ruud. Modell 18. AS Inventar / Ole N. Ruuds Møbelfabrikk. Ca. 1953. (Foto: Blomqvist)

Tidemand Ruud arbeidet i familiebedriften frem til 1953. Da overtok han AS Inventar på Gjøvik etter farens død. Der drev han fabrikken sammen med kona Solveig som var utdannet tekstildesigner. Gjennom tre tiår designet og produserte ekteparet egne møbler og innredninger for kafeer, restauranter, banker og hoteller.

Arne Tidemand Ruud. Holmenkollen – 3030. AS Inventar. Ca 1959. (Foto: Blomqvist)

Arne Tidemand Ruuds mest kjente arbeid er Holmenkollen fra 1959. Hvilestolen som er utstyrt med glidefunksjon er laget i teak med utspent hud. Holmenkollen ble i hovedsak solgt i USA, Tyskland og Sverige. Stolen var ellers et tapsprosjekt, som ble finansiert av ekteparets øvrige virksomhet.

Arne Tidemand Ruud. Fat. AS Inventar. Ca. 1959. (Foto: Blomqvist)

Et spennende produkt som var resultat av kapp fra produksjonen av Holmenkollen var det buede fatet i stavlimt teak, med innlegg i lysere treslag. Utformingen er typisk for perioden Scandinavian Design.

Arne Tidemand Ruud. 3040. AS Inventar. 1960.

AS Inventar hadde god draghjelp av Norcraft. Det var en eksportorganisajon som ble etablert ca. 1959. Denne bestod av møbelprodusenter som Gjøvik-Møbler, Jømna Bruk, Elverum Møbel- og Trevarefabrikk og Steen & Strøms Møbelfabrikk.

Arne Tidemand Ruud. 3044. AS Inventar. 1960. (Foto: Blomqvist)

Tiden rundt 1958 til 1962 synes å ha vært en svært kreativ fase i Tidemand Ruud sin karriere. Det kan følgelig ha å gjøre med Norcraft-samarbeidet. Møbler som hadde lite kundegrunnlag i Norge fant heller kjøpere i utlandet. Spesiell er ottomanen 3040, som har likhetstrekk med en trillebår. En artig ting med møbelet var støtten i metall som kunne brukes som rygg på begge sider.

Arne Tidemand Ruud. 3050. AS Inventar. Ca. 1961. (Foto: Blomqvist)

Omkring 1961 presenterte Tidemand Ruud et nytt prosjekt. Selvbyggersettet Iglo var en hytte som kunne monteres av to nevenyttige personer i løpet av nok så kort tid. Konstruksjonen som bestod av seksjoner i huntonitt ble plassert på et fundament i fire deler.

Arne Tidemand Ruuds mest spesielle prosjekt var Iglo i huntonitt.

Da hytten ble markedsført var den å få i to størrelser – 16 kvm og 30 kvm. Så kunne kjøper velge mellom isolert eller uisolert, og innredet eller uinnredet. Prisen var estimert fra 4.900 kroner til 12.400 kroner. Samarbeidet med Hunton synes å ha strandet på et tidspunkt, da Iglo aldri ble satt i serieproduksjon.

I 1983 ble fabrikken på Gjøvik herjet av en voldsom brand. Kona Solveig Tidemand Ruud fortsatte driften noen år etter ektemannen døde i 1985.


©Mats Linder / matslinder.no



BESTILL BØKER / ORDER BOOKS