Årsutstillingen er temperaturmåleren på norsk kunsthåndverk. Hva beveger seg i kunsthåndverksmiljøet. Kan vi se tydelige tendenser som skiller årets utstilling fra tidligere år. Svaret får du etter avlagt Fredrikstad-tur.
Hånd, øye og tanke. Det grunnleggende nærværet er nødvendig for å være til stede i den skapende prosessen. Skillet er markant fra de som skaper ut fra trender og ønske om å tilfredsstille andre til kunstneren som skaper ut fra den indre trang. Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling byr på en variert og spennende miks av kunsthåndverk i ulike disipliner. Enkelte verker er lett tilgjengelige, mens andre byr på kraftig motstand.
Humor er viktig. Det er bensinen som får livsmaskineriet til å bevege seg. Tovelise Røkke-Olsens Sammenslått i grønnglasert leire og murstein appellerer til smilebånd og hjerterot. Den tunge mursteinen løftes opp av sammenrullede leirpølser. Pølsenes roterende bevegelse danner en myk og livlig kontrast til mursteinens velkjente form.
Kristine Fornes broderi Hasht Behesht tar betrakteren til fordums tider. Motivet forestiller et iransk 1600-talls palass med samme navn som verkets tittel. Silketråden tegner forsiktige skisselignende streker, der kalde og varme farger står mot hverandre. Fremstillingen er subtil som en gammel tegning som ligget bortglemt i en skrivebordsskuff. Det hele får dobbelt betydning da arbeidet er utført på en brukt tekstil der det originale ødelagte broderiet henger løst langs kanten.
Nachträglichkeit er navnet på Therese Mathisens arbeid. Ordet ble brukt av psykoanalytikeren Sigmund Freud for å belyse en traumatisk opplevelse som går langt tilbake i tid. Nachträglichkeit er utført i kaldhamret kobber. Brettene definerer det menneskelige avtrykket. Enkelte steder har materialtrettheten resultert i sprekker og bristninger. Estetikken er voldsom og sensuell. Det som ikke skal avsløres, som ikke tåler dagens lys gjør Mathisens verk til en av utstillingens sterkeste opplevelser.
En stor estetisk nytelse er Åse Ljones sin Bylgjer. Arbeidet som henger på veggen er et broderi over en avstivet, organisk form. Det tar utgangspunkt i en sirkel som er noe forskjøvet fra verkets sentrum. Bunnstoffet er i mørkt lin mens tråden er i forskjellige gulfarger. De korte stingene er rytmiske, bølgende og innimellom i sirkelbevegelser. Motivet kan ses på som en japansk malstrøm. Stingene og kontrasten mot bakgrunnen tenderer til at fargene forandrer karakter og intensitet i forhold til lys og skygge.
I den klassiske arkitekturen er søylen det viktigste elementet. Søylen representerer det bærende. I utstillingsrommet, den hvite kube, er søylen erstattet av pidestallen. Der plasseres objektet. Handlingen er høytidelig da objektet representerer det oppbårne. Pidestallen er det bærende verktøyet. Helle Høeg Voldstads Byste I i steingods med rosa begitning er et komplisert objekt der pidestall og bolle er én form – sammensmeltet. Men i hennes utforming er leiren ikke ferdig bearbeidet. Hendene og verktøyets avtrykk i leiren er stadig nærværende. Likeså begitningen som er påført i flere lag med forskjellig transparens. Alt som en påminnelse om at kunstneren kan komme tilbake for å fullføre verket. Høeg Voldstads arbeid har en god nerve og tilstedeværelse som ble belønnet med Norske Kunsthåndverkeres Debutantprisen 2018.
Moderne norsk smykkekunst representeres av mange forskjellige uttrykk og materialsammensetninger. Tendensen har til dels vært at smykker mer har overgått til å bli skulpturale objekter med begrenset bruksfunksjon. Kathrine Lindmans halssmykke Seaweed 2 er en avstøpning av tang i oksidert sølv. Arbeidets utførelse og metallets skimmer tolker tangen og fremskaper poetiske assosiasjoner som viser til at også små bevegelser skaper store bølgeskvulp.
På 1960/70-tallet var det populært med malebøker der figurer med tall representerte en spesiell farge. Popkunstneren Andy Warhol utførte tidlig på 1960-tallet serien «Do It Yourself» med maleboken som konsept. Når man betrakter Susanne Rotis verk Wrangler 1 får man først inntrykk av at det er en olajakke med avklipte armer. Så er det noe som skurrer. Jakken oppleves som superrealistisk. Det er først når man går nær jakken betrakteren oppdager at den kunstig blekte overflaten i realiteten er brodert. Rotis tilnærming til konseptkunsten Anno 2018 er taktil og underfundig og på et høyt teknisk nivå.
Eksistens og total ødeleggelse er tanker som formuleres i møtet med Berenice Janice Hernández Hernández arbeider. Hennes Station og Station 2 i porselenspapir er av slik fragil karakter at man undres over om kun et lett vindpust er det eneste som trengs for å utradere verket. Stabler av porselenspapir i jordfarger med vel avveide mellomromsformer løfter sårbarheten opp til offentlig skue.
Hvor viktig er formen og estetikken i dagens kunsthåndverk. Hvor går grensen mellom det designede objekt og håndverket. Er funksjonen kun forbeholdt design. Om spørsmålet er relevant i forhold til Tuva Gonsholts glasskulptur Heffalomp kan diskuteres. Det som er utenom tvil er at hun med et minimalt uttrykk utført et skirt arbeid. Overfangsglass i klarglass som er slipt, sandblåst og børstepolert over en grønn kjerne responderer øyeblikkelig til nytelsessenteret. Objektet balanserer farlig nær vippepunktet samtidig som det står støtt i egen utførelse.
Resonans og klangbunn sammenfatter Tulla Eliesons Reisegods 1-4. Fire glaserte plater på rekke og rad oppstilt på en hylle. Om hennes arbeid defineres som kunst, håndverk eller kunsthåndverk er uvesentlig. Glasurens nyanser beveger ved en rekke eksistensielle punkter som kjennes fra den abstrakte billedkunsten. Kunstverkets intime og monumentale karakter resulterte i at Elieson fikk Kunsthåndverkprisen 2018.
Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling vises i Østfold Kunstsenter og Hydrogenfabrikken i Fredrikstad frem til 28. oktober. Åpningstider er onsdag til søndag klokken 12–17. For mer informasjon les her.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819