Jacob-prisen er den høyeste norske utmerkelsen for designere, kunsthåndverkere og arkitekter. Prisen er blitt utdelt siden 1957.
Jacob-prisen har fått navnet etter formgiveren og gullsmeden Jacob Prytz. Han var også den første til å motta prisen i 1957. Den er blitt utdelt til flere av våre fremste kunsthåndverkere, arkitekter og designere.
Jacob-prisen ble fra 1957 til 1992 utdelt av Landsforbundet Norsk Brukskunst (LNB) og i perioden fra 1993 til 2014 av stiftelsen Norsk Form. I 2014 ble Norsk Form slått sammen med Norsk Designråd til stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter som i 2017 skiftet navn til Design og arkitektur Norge (DOGA). Fra prisen ble utdelt første gang til ser vi en langsom omdreining fra kunsthåndverkere og møbelformgivere som prismottakere til i dag som det er en større andel arkitekter og tjenestedesignere.
Jacob-prisen har med unntak for 1977 og 2015 blitt utdelt hvert år siden 1957. I 1977 takket keramiker Yngvild Fagerheim nei til å motta den. Hun begrunnet det med følgende argumenter: ”Som kunsthåndverker har eg i mange år lagt ned store deler av mi tid i fagpolitisk arbeid, både gjennom Norske Kunsthåndverkarer og Kunstneraksjonen 74 i arbeidet med å sikre yrkesgruppa vår levelege tilhøve og kunsthåndverket ein rettmessig plass i norsk kultur, har eg meir og meir innsett at den lina LNB arbeider etter er uforeinnelig med mitt fagpolitiske syn. I sak etter sak har LNB synt at at dei meir motarbeider enn stor del tanker eg trur på som grunnleggjande for vårt videre arbeid. På denne bakgrunn synest det omogeleg for meg å motta Jacobprisen.”
Fagerheim mente for øvrig at Landsforbundet Norsk Brukskunst var blitt alt for elitistisk. Dersom hun mottatt Jacob-prisen hadde det blitt tatt til inntekt for LNB som Fagerheim på det tidspunktet tok avstand fra.
At Fagerheim brukte Jacob-prisen som et politisk verktøy ble selvfølgelig ikke godt mottatt fra Landsforbundet Norsk Brukskunst. Grete Prytz Kittelsen som var dets president mente Fagerheim misforstått hva LNB sto for. LNB´s direktør, Rolf Himberg-Larsen sa til Aftenposten at det var ”trist at en dyktig og intelligent kunsthåndverker som Yngvild Fagerheim bruker Jacob-prisen og den årlige Maihaugen-mønstringen som en anledning til å drive politisk arbeide.”
At Jacob-prisen i dag ikke kommuniserer på samme måte til allmennheten som tidligere kan muligens være et problem. Det er enklere å forstå og tolke kvaliteten til kunsthåndverk enn tjenestedesign. Samtidig er det viktig å forstå at design er så mye mer enn en fysisk gjenstand. En tjenestedesigner kan tilpasse løsninger til å forbedre vår hverdag.
I 2017 fikk Cathrine Vigander Jacob-prisen. Juryen begrunnet tildelingen med at hun utvikler ”bygg som engasjerer, som begeistrer og som leverer verdi til de som jobber, bor i og bruker dem.”
HER KAN DU LESE OM NOEN AV JACOB-PRISENS VINNERE:
Jacob Prytz (1957)
Bendt Winge (1962)
Tone Vigeland (1965)
Arne Lindaas (1966)
Birger Dahl (1968)
Benny Motzfeldt (1969)
Tormod Alnæs (1971)
Grete Prytz Kittelsen (1972)
Tias Eckhoff (1974)
Bjørn A. Larsen (1976)
Ingmar Relling (1978)
Severin Brørby (1979)
Dagny og Finn Hald (1981)
Hermann Bongard (1982)
Sven Ivar Dysthe (1989)
Sigurd Bronger (2010)
Peter Opsvik (2012)
©Mats Linder / matslinder.no