Jeg lurer sånn på hvorfor enkelte produsenter er så omstendelige. Kan de ikke bare gjøre det litt enklere for seg selv og oss konsumenter.

Tidligere har jeg skrevet og diskutert det faktum at flere porselens- og steintøysprodusenter selger sine modeller under dekornavnet. Det forårsaker en del problemer da enkelte dekorer ofte blir brukt på ulike modeller. Eller støp som en god venn heller kaller det.

Allerede da Eystein Sandnes arbeidet for Stavangerflint solgtes flere av hans serviser under Inger Waages dekornavn. Et godt eksempel er hans modell Utstein. Den er kommet med utallige dekorer, og ble oftest solgt som Bambus og Smørbukk.

Men i dag skal vi snakke om Eystein Sandnes servise Askeladden som kom i produksjon i 1964. Askeladden er utført i ildfast materiale. Det var svært funksjonelt, og kunne tas direkte fra ovnen til middagsbordet. Akkurat som Tias Eckhoffs servise Glohane. I tillegg til de karakteristiske grytene består Askeladden også av te- og kaffekanne med tilhørende kopper og skåler samt eggeglass. Hele serviset ble markedsført med Sandnes som designer. Og det er akkurat der problemene oppstår. Kaffekanne, tekanne og fløtesett er tegnet av Tias Eckhoff i 1958/59 som hotellserviset 2350-2352. Så jeg lurer på hvorfor Porsgrunds Porselænsfabrik markedsførte Askeladden med kun Sandnes som designer.

Spørsmålet er om Sandnes tegnet tallerkener, skåler og kaffekopp i Askeladden-serviset. De har nesten identiske modellnummer som grytene. Sannsynligheten er stor for at han også står bak disse. Spesielt da relieffdekoren fører tankene til noen skåler han tegnet for Magnor Glassverk drøye ti år tidligere. Samtidig minner hanken på kaffekoppen om Sandnes servise Jubileum som kom noen år tidligere. Mer tvilsomt er om Sandnes tegnet egglasset. Det har modellnummer 1594 og kan være formgitt før han ble designsjef på PP. Det er derfor forvirrende da Askeladden i en helsideannonse i 1965 markedsføres med at ”det er tegnet av vår kjente brukskunstner Eystein Sandnes.”

En pussig ting er at spisedelene i Askeladden med lys glasur og mørk dekor ble solgt som «Variant». I 1965 fikk PP og Sandnes designprisen «Merket for god design» for Askeladden.

Når man sammenligner Eystein Sandnes produkter ser man ofte en sammenheng fra en modell til en annen. Det er på en måte en naturlig progresjon. Jeg mistenker at Askeladden gjennomgikk en svært lang utviklingsprosess. Kanskje den har sitt utspring i en kasserolle med løst håndtak i stål, og som ble vist på designutstillingen Triennalen i Milano i 1960. Hva tror du?

Boken om Eystein Sandnes bestilles HER

©Mats Linder / matslinder.no