Wilhelm Kåge er en av Sveriges mest kjente keramiske formgivere. Med Argenta-serien og Farstagodset for Gustavsberg ble han kjent langt utenfor landets grenser.
Wilhelm Kåge (1889-1960) hadde en allsidig kunstnerisk utdannelse fra Carl Wilhelmsons malerskola i Göteborg, Kunstnernes studieskole i København under Johan Rodhe og Plakatschüle i München. I 1913 ble han oppmerksomt i anledning en plakatkonkurranse i regi av Svenska Dagbladet. Kåge fikk snart rykte om seg for å være en særdeles begavet dekorativ kunstner og han utførte de kommende årene plakater for Dramaten, Skansen, Liljevalchs konsthall, for å neve noen.
I 1917 ble Wilhelm Kåge ansatt av keramikkprodusenten Gustavsberg. Hans første oppdrag var å ha ansvar for firmaets deltakelse på «Hemutställningen» på Liljevachs konsthall. Kåge utførte «Arbetarservisen» i hvitglasert steintøy med håndmalt og trykket dekor i blått. Det samme året ble Kåge ansatt som kunstnerisk leder, og han satte seg snart inn i produksjonens tekniske problemer. For å skaffe seg dypere kunnskaper innenfor faget la Kåge ut på en studietur i Europa og Nord-Afrika (1921-22).
Fra 1930 produserte Gustavsberg en av Kåges aller mest populære serviser – Pyro. Det var et funksjonalistisk og folkelig servise med røtter i hjemlig folkekultur. Serviset ble utført i ildfast gods og kunne tas ut av ovnen og settes frem direkte til servering. Pyro kom i ulike farger, men den vanligste var i lys oker med brun dekor.
Fra omkring 1929 begynte Wilhelm Kåge utvikle den nye sølvdekoren Argenta (etter det latinske ordet for sølv – argentum). Den ble utført i en tjukk og treigflytende sølvmasse som ble påført for hånd på det grønnglaserte godset. Argenta ble lansert på den skjellsettende Stockholmsutstillingen i 1930. Den første tiden ble arbeidene dreid opp for hånd av mesterdreieren Berndt Friberg og Walter Johansson, og malt av Kåge selv.
Etter en tid ble etterspørselen så stor at det ble opprettet et eget verksted – «Argentasalen». Dekoren og formene vekslet mellom nyklassisismens og funksjonalismens formspråk. Den første tiden var drager, løver, nakne kvinner og zigzag-dekorer blant de vanligste. Alt etter Argenta ble mer popularisert i form av anlednings- og firmagaver ble uttrykket noe forflatet.
Wilhelm Kåge så etter hvert på keramikken mer som et kunstnerisk medium i seg selv. Det fikk ham til å utforske ulike keramiske teknikker og glasurens virkninger. Kåge hadde en stor forkjærlighet til asiatisk kunsthåndverk, og hentet inspirasjon fra gammelkinesisk keramikk fra Sung-dynastiet og samtidige kollegaer som Shoji Hamada og Bernard Leach. Det førte ham til å utvikle et nytt keramisk uttrykk – Farstagodset. Former og dekorer lå langt fra tradisjonell, svensk keramikk. Her var det det kunstneriske uttrykket som var i høysetet i stedet for de funksjonelle hensikter.
Blant de mest artistiske seriene i Farstagodset hører «Farsta Terra Spirea». Det er en type hånddreide vaser som «vokser» opp ut av en kraftig base. «Farsta rost» henspiller på den brune rustfargen, og er gjerne noe grovere i utførelsen med håndrissede dekorer og relieffer. I enkelte vaser renner glasuren tykt og slutter som klumper langs fotranden.
Som en av 1900-tallets viktigste keramiske formgivere satte Wilhelm Kåge dype spor etter seg. Blant hans medarbeidere kan nevnes Stig Lindberg, Lisa Larson, Anders Bruno Liljefors og Karin Bjørquist. Erik Pløen og Kåre Berven Fjeldsaa er to norske keramikere som blitt påvirket av Kåges keramikk.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819