Reklametidsskriftet Propaganda ble utgitt i perioden fra 1922 til 1960. Det var førende for hva som skjedde, og ikke minst hva som kom til å skje på reklamefronten her til lands. Her viste de ledende reklamebyråene opp både kampanjer og prosjekter. Tidsskriftet er derfor et verdifullt tilskudd når vi tidsfester vår kulturhistorie under det tidlige 1900-tallet. I denne andre del i artikkelserien blir vi kjent med Propagandas etablering.
Da Kristiania Reklameforening i oktober 1922 lanserte fagtidsskriftet Propaganda ble reklamens betydning alt mer åpenbar. Tanken bak tidsskriftet var å binde foreningens medlemmer sammen, og være et forum og drøfte ”foreningen og dens saker og ellers av alle spørsmål som reklamebevegelsen reiser.” For å finansiere tidsskriftet, som kostet 200 kroner å fremstille per utgave, for foreningens 64 medlemmer (1921-22), måtte de ”punge ut med 25 kroner per kvartal til en annonse…”
De første par årene var Propaganda et nok så tannløst tidsskrift med et beskjedent innhold, der man ofte refererte til utenlandske saker. Men man arbeidet med å legge stein på stein, og etter hvert hadde man stablet på beina et fagorgan med tyngde.
På tross av at foreningen telte få medlemmer var de i kraft av sin posisjon sterke. Og deres stemmer ble lyttet til og man ønsket nødig å bli korrigert av reklamefolkenes skarpe penner og tunger. Det fikk Norges Varemesse smake på da man arrangerte en av sine første messer. De ønsket ingen involvering fra Kristiania Reklameforening, som ville ha et mer helhetlig preg over messen, og utstillernes manglende fokus på reklamearbeid.
Det toppet seg etter hvert med at foreningen ønsket å få til en offentlig befaring under ”reklamekyndig ledelse”, noe som ikke ble sett på med blide øyne fra messen sin side. På tross av en del konflikter under et par års tid må man ha møtt hverandre underveis og kommet frem til enkelte felles standpunkter.
I 1923 ble det utskrevet en konkurranse om en varemesseplakat. Vinnende forslag, med et vikingskip i forgrunnen, utførtes av Gunnar Tandberg. I juryen satt for øvrig reklameforeningens Dagfin Tollefsen som representant.
Et viktig tiltak for reklameforeningens medlemmer og firmaer var å bruke Propaganda som et vindu ut for å vise sin dyktighet overfor tenkte samarbeidspartere og avisredaksjoner. Tre av de ledende reklamebyråene, Fabritius, Høydahl Ohme og A/S Reklames Annoncebureau, var alle flittige annonsører i Propaganda.
Våren 1925 utformet John Lindberg ved A/S Reklames Annoncebureau en helt nye reklamekampanje for Agra og deres Melange margarin. Tematisk var den bygget over få elementer. Et kvadratisk bilde i svarthvitt silhuett der et kuhode, med palmer som horn, var et repeterende element, og det kjente sloganet – ”Margarinen med mersmak”.
På tross av Melange-reklamen ble utformet i 1925 ser det ut som den først ble tatt i bruk fra 1926. Hva det skyldes er uvisst, men kanskje Agra trengte tid på å ta stilling til om det var en kampanje man ønsket å satse store penger på. I ettertid viste det seg at det lyktes, og kampanjen og merkevaren har siden lenge gått inn i norsk reklamehistorie.
Fabritius & Sønner var kombinert boktrykkeri, reklamebyrå, annonsebyrå og kunstatelier. De var en av landets førende på mange av områdene. Under første halvdel av 1920-tallet var tegner og kunstnerisk konsulent Torleif Ruud (1884-1926) reklamebyråets ledende skikkelse. Det kunstneriske grunnlaget i mye han utførte hadde et nasjonalt preg. I tillegg hadde Fabritius den ukonvensjonelle reklamemannen Dagfin Tollefsen ved reklamebyrået. En av hans viktigste kampanjer var den for norsk medisintran. For øvrig en av de største reklamekampanjer for det internasjonale marked, utført av et norsk reklamebyrå, den gang.
I følge kunsthistoriker Fredrik Wildhagen var Fabritius reklamekampanje for Bessegg Barberblader, med oppstart i 1927, ”en av de første systematiske, profesjonelt tilrettelagte kommersielle reklamekampanjer gjennomført i Norge.” Det kan selvfølgelig diskuteres, men det er uomtvistelig at den hadde ekstrem stor betydning for merkevaren og salget for Bessegg Fabrikker.
For å synliggjøre og definere Kristiania Reklameforening (senere Oslo Salgs- og Reklameforening), som var Propagandas utgiver, utlyste man i desember 1925 en konkurranse om å utføre en logotype (firmamerke) til foreningen. I slutten av mars følgende år vedtok man på et møte om at ingen av de innsendte forslagene ble antatt til utførelse.
Det ble i stedet utskrevet en ny konkurranse. I september falt man på å gi førstepremien til W. Saastad for utkastet «Norsk Reklame», på tross av at man ikke var helt fornøyde med løsningen. Men på foreningens neste styremøte stemte man for enda et forslag, tegnet av C. W. Rubenson, reklamesjef hos Conrad Langaard. Etter mange runder falt valget så på hans logotype, som forestiller en sammensatt R og F, som ligner på en stående mann. Det nye merket fikk også pryde Propagandas forside på oktoberutgaven i 1926.
Når man ser på Propagandas forsider legger man fort merke til at de er særs flotte. De er tidstypiske og markerer noe av det beste innenfor tidens grafiske design. En rekke av forsidene ble utført av Trygve M. Davidsen, John Lindberg og Eyvin Ovrum, for å nevne noen. Ut over det neste tiår ble tidsskriftets forsider og reklamer enda mer outrert og forseggjort enn under 1920-tallet. Men det lærer vi oss mer om i neste del – Fargerik og utfordrende reklame.
Les fortsettelsen HER.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819