Det er nødvendig å framsnakke ting man mener er viktige å belyse. I dette innlegget skal jeg framsnakke Thorbjørn Ryghs aluminiumskjele for Il-O-Van. Du kanskje lurer på hvorfor. Jo, fordi den burde stå utstilt i samtlige kunstindustrimuseers permanente samlinger som et godt eksempel på tidlig norsk industridesign. I tillegg har den en interessant og tidligere ukjent historie som er morsom å fortelle om.
Det hele begynte egentlig med at jeg var i en bruktbutikk og kom i snakk med en eldre dame. Hun fortalte at faren hennes vært produktutvikler hos aluminiumvareprodusenten Il-O-Van i Moss på 1950-tallet. Kjelen, som populært gikk under kallenavnet «Vørterkaka», fortalte hun videre var tegnet av ham. Jeg var skeptisk til påstanden da jeg hadde informasjon om at det var industridesigner Thorbjørn Rygh som sto bak designet.
Hun sto på saken og fortalte inngående om detaljer rundt kjelen som de fleste ikke tenker på. Deriblant en bitteliten detalj. Der håndtaket er festet til korpus stikker en liten ”metallvinge” ut. Den har som eneste funksjon at når håndtaket faller så forhindrer metallvingen at håndtaket slår mot korpus og utilsiktet bulker metallet. Da jeg kom hjem sjekket jeg min egen kjele og kunne konstatere at der var metallvingen hun snakket om.
En tid senere fikk jeg en telefon fra en mann som fortalte at hans samboer var i ”Il-O-Van-familien”. Videre spurte han om det var noe jeg hadde lyst å skrive om for Samler & Antikkbørsen. Jeg tenkte at det var interessant da det var et tema jeg hadde null peiling på. Han hjalp meg så å komme i kontakt med de rette folkene, og tipset meg også om at Moss by- og industrimuseum hadde en anselig samling etter bedriften.
Museet sendte meg digitale kopier av flere Il-O-Van produktkataloger. Snart ble tilgangen på informasjon så pass stor at jeg begynte sammenligne produkt etter produkt. En av de første tingene jeg la merke til var at min kjele var ulik andre kjeler av lignende modell. Som et lite sideprosjekt gikk jeg i gang med å se etter kjelen og varianter av den da jeg var rundt i bruktbutikker. Etter en tid hadde jeg funnet fire ulike varianter av kjelen. Mest spennende var at en av variantene ikke fantes i Moss by- og industrimuseums rikholdige Il-O-Van samling. Jan-Erik Olsen, tidligere Il-O-Van arbeider, ble svært oppspilt da han så bilde av den. Jeg lovte ham at museet skulle få kjelen av meg den dagen jeg brukt den til noe ”vettugt”.
Så var det da det der med Thorbjørn Rygh. Hva med han? Thorbjørn Rygh er født i 1924, og har studert ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, med diplomeksamen i 1949. I 1955 stiftet han Norsk Gruppe for Industriell Formgivning (ID-gruppen), sammen med noen andre personer. Allerede i 1951 formga han for Il-O-Van det som skulle bli bedriftens mest profilerte og mestselgende produkt — Skjenkekjelen (Vørterkaka).
Skjenkekjelen er nærmest halvkuleformet med en bøyle med håndtak i bakelitt. Håndtaket ser ut til å ha kommet i to ulike typer. Det ene er glatt, mens det andre har en form tilpasset fingrene. Det som er den «ukjente» kjelen, og muligens første modellen er med høyreist korpus (se figur 1.), i stedet for vørterkakeformen som de andre. Vi må anta at den andre varianten (se figur 2.) er den første med vørterkakeform. I en Il-O-Van reklame fra 1957 omtales den som modell 251. Der informeres det også om at den er med både bevegelig og fast bøyle. Denne varianten mangler for øvrig metallvingen som forhindrer bulker i korpus.
Sammenligner man også helletuten på de ulike kjelene ser man snart at de er litt forskjellige. Den siste varianten er med en buet form og med avrundet hellekant. Tuten ble sannsynligvis videreutviklet for å unngå søl da man skjenket fra kjelen.
Den viktigste forandringen var da man bestemte seg for å eloksere kjelen i ulike farger. Det underlettet renholdet, samtidig som det ga den et moderne og tidstypisk uttrykk. På kort tid ble Skjenkekjelen en salgssuksess – ”alle” skulle ha den – og man hadde til tider problemer med å overholde leveransene. Skjenkekjelens popularitet resulterte snart i at man var nødt å rasjonalisere produksjonen og bedriftens egne arbeidere konstruerte nødvendige spesialmaskiner. Da produksjonen av kjelen opphørte i 1976 hadde man solgt rundt 800 000 enheter.
Så gjenstår spørsmålet om designeren bak kjelen. Vi har anledning til å tro, dog uten å ha sjekket alle fakta i saken, at produktutvikleren har hatt en viktig rolle i skapelsen av Skjenkekjelen. Kanskje han kom med den opprinnelige ideen, som senere ble videreutviklet og raffinert av Thorbjørn Rygh. Eller var ideen Ryghs, men produktutvikleren hadde en sentral funksjon for å tilpasse kjelen til Il-O-Vans produksjonslinje. Vi får muligens svaret etter hvert.
Ut fra vi vet så ble den første varianten av Skjenkekjelen produsert fra 1951. Som en liten morsom informasjon kan jeg nevne at fra ca. 1960 produserte Il-O-Van det lille sukker- og fløtesettet med tilhørende brett – modell 862. Det ble tegnet av Rygh, og tenkt som komplement til Skjenkekjelen.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819