Offentlig kunst skaper gjerne debatt. Vanligvis fordi enkeltpersoner reagerer på det kunstneriske innhold eller det offentliges bruk av skattebetalerpenger. Det resulterer enkelte ganger at kunstnere blir til en skyteskive mellom politikerne og allmennheten. Kunstneren opplever i slike tilfeller mangel på beskyttelse, og situasjonen kan utarte seg til at kunstneren kommer opp i en situasjon der vedkommende er å oppfatte som rettsløs. Bestilte og ferdig utførte arbeider blir utsatt for kraftig kritikk og politikerne er redde for å støte velgerne. Prosessen om å oppføre kunstverket blir trenert og kanskje i siste runde blir det stuet vekk i en kjeller i en mørk krok i et kommunalt bygg der man ønsker at det skal forsvinne av seg selv. Arne Lindaas opplevde med utsmykningen Edens have at hans vern som kunstner og enkeltindivid stod svakt mot det offentlige.

Unge Kunstneres Samfund (UKS) inviterte til konkurranse om utsmykningen under Deichman og Regjeringsbygget på Arne Garborgs plass. Det ble innsendt 23 forslag. Arne Lindaas (1924-2011) vant med Edens have. I tillegg ble flere forslag innkjøpt for eventuell utførelse andre steder i Oslo. I konkurranseutkastet het det at utsmykningene ikke var tenkt å være permanente. Tanken var at de etter tre år skulle overmales eller tas ned.

Rundt midten av november 1972 påbegynte arbeidet med å oppføre Edens have. Utkastet som var utført i målestokk 1:30 ble blåst opp med hjelp av overheadprosjektering på de på forhånd hvitmalte betongveggene. Malingen ble påført med pensel, og Arne Lindaas fikk hjelp av broren Ole på deltid. 6. desember samme år var utsmykningen under ”lokket” på Arne Garborgs plass ferdigstilt, og Lindaas fikk 20 000 kroner for sin utsmykning.

Edens have ble snart en folkekjær utsmykning. Det lekne og dekorative tiltalte Oslos befolkning. I anledning Oslo kommune kunstsamlinger arrangerte omvisningene ”Kjenn din by” ble Edens have vist samtidig med Picassos utsmykning i Regjeringsbygget. Så da Edens have skulle fjernes etter et par års tid vakte det motstand, og ble stående.

Dessverre viste det seg at Arne Lindaas populære kunstverk allerede etter noen år utsattes for alvorlige fuktskader som resulterte i at malingen begynte å skalle av. Oslo kommune som jevnlig vedlikeholdt veggmaleriet så etter hvert ingen anledning til å fullføre sine plikter overfor allmennheten, kunstverket og kunstneren. Det førte til en voldsom debatt i hovedstaden, der befolkningen tok Lindaas i forsvar, mens Oslo kommune kjørte sitt eget byråkratiske løp. I 2009 fjernet Oslo kommune Edens have. Ut fra en artikkel i Aftenposten som omtalte hendelsen ”blir [kunstverket] nå dokumentert og måles opp før fjerning, slik at det kan settes opp igjen når tunnelen rehabiliteres.”

I disse dager selger Blomqvist Nettauksjon en av skissene som ble laget i anledning Edens have. En av våre mest kjente offentlige utsmykninger, og omdebatterte. Spørsmålet er om det offentlige tar sitt ansvar denne gang og innlemmer verket i sine permanente samlinger?

©Mats Linder / matslinder.no

Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819